Takk for innspill. Jeg har også lest flere innlegg fra folk som har trivdes bra i fengsel. Får litt inntrykk av at det er mye verre å komme ut enn selve soninga. Det er når man kommer ut at man møter stigmaet og ser relasjonene gå i oppløsning. Kanskje det er mange som er håpefulle og motiverte til å snu livene sine når de er i fengsel, men som ikke makter å gjennomføre de nødvendige endringene når de møter utenforskapet på utsiden?

Er det ikke en stor forskjell på å sone en fengselsdom for noe dumt man har gjort, hvor andre mennesker har lidd skade og man kan angre eller på den andre siden, sone en dom for narkotika, hvor man ikke angrer og ikke føler at man har gjort noe umoralsk. Den siste varianten må vel skape mye mere sinne og frustrasjon og mindre motivasjon enn den første.