Ifølge min lærer så eier jeg ikke solidaritet og hater barna i Palestina. Hvertfall hvis jeg forsto henne rett.

Jeg får ta det far begynnelsen av.

Det hele startet med at læreren kom inn i klasserommet og regelrett skjelte ut klassen fordi vi hadde samlet inn for lite. Det var visst satt en minstesum på 200,- som alle måtte betale. Jeg betalte 100,- for å være litt solidarisk selv om jeg er veldig i mot prosjektet i seg selv.

Jeg ble mektig irritert over at hun kritiserer våres klasse og sammenlikner hva vi har gjort opp mot en annen klasse med argumentet "dere er større enn dem". Så jeg sier det rett ut til henne; jeg støtter heller de tingene JEG føler er rett privat og nevner at jeg satt på skolen og jobbet den dagen. Svaret jeg får tilbake er "ja, men da skal jo du ha anmerkning for frævar".

Så sier hun at dette er en ting som skolen gjør som en helhet og "grunnen til at det ikke var lærere her var fordi skolen *antok* at alle skulle delta".

Så drar jeg opp at prosjektet er politisk vinkelet, kanskje ikke nede i Palestina, men man ser jo fort på hvem som holder talene og hvilken informasjon man blir presset ned halsen. Og nevner at jeg ikke hater barna i Palestina, men at det finnes mange andre prosjekter som helt fint kan brukes uten noen som helst vinkling what-so-ever.

Etter en liten priode så går hun med på at vi ikke kan tvinges å delta på det, men hun mener samtidig at vi "solidarisk er tvunget til å delta". HVA FAEN? Her gir jeg sikkert mer penger en noen andre i klassen til gode formål gjennom mine foreldre; jeg har ingen fast inntekt, så må jeg sitte her og ta all denne dritten.

Nå er det sikkert ikke et snev av lesbarhet i innlegget mitt men adrenalinet mitt pumper som en neger på sukker.