Jeg er vel "lett" kriminell. Begynte med drugs i koronaperioden, tidlig 20 åra.

Ble fort frelst av sopp syre mdma osv. Jeg vet egt ikke om rusbruk en min er uforsvarlig. Jeg tar LSD og MDMA kanskje 2-3 ganger i året (totalt), men spiser sporadisk sopp i ulike kvantum (alt fra 0.2g til 2,5. Går ca 2 mnd mellom hver gang jeg tar soppdoser større enn 1 gram).

Videresolgte til nærme kompiser i starten, vet ikke helt hva jeg føler om dette lengre. Jeg hadde inntrykk av at de hadde egne dealere selv, men valgte å fikse det for dem som en kompis tjeneste, i tillegg til at jeg faktisk testa greiene mine mer enn dem.

I senere tid opplever jeg at de virker til å ruse seg en del mer enn det jeg normalt sett får med meg, og fikler med diverse hardere drugs som bla kokain.

Ingen av dem er i arbeid (dog det har de heller aldri vært, pga blandet psykiske problemer, lathet og noe fysiske vansker også). Jeg kjenner at jeg ikke vil være involvert med dem når de bruker hardere drugs, men jeg føler meg også som en hykler, da jeg selv bruker en del psykedelia.

Jeg opplever også at jeg har fått mange life-changing åpenbaringer etter at jeg begynte med psykedelia. Kom over mine største frykter, fant meg en kjæreste etter at jeg klarte å akseptere meg selv osv. Jeg vet at kompisene mine har slitt med det samme som meg selv på en del områder, men de er samme plass som de var for 1,2,5 og 7 år siden. De kommer seg aldri videre i livet.

Det blir på en måte tøft å se at de som jeg faktisk bryr meg om ikke klarer å komme seg ut av sin egen situasjon der de enda bor hjemme, ikke studerer, og ikke gjør en dritt, rett og slett. Vi gjør ikke noenting lengre med mindre det er minst én øl involvert lengre.

Jeg er glad for at jeg faktisk vet hva dem holder på med, men samtidig så skulle jeg ønske at rus forsvant fra våre forhold. Jeg liker det rett og slett ikke lengre.