Jeg ble vitne til et utrolig brutalt knivdrap i Haugesund i fjor sommer. Denne saken her https://www.tv2.no/a/11490540/

Sto bare noen meter fra gjerningsmannen når han stakk offeret i overkroppen\halsen med en stor kjøkkenkniv. Aldri sett så mye blod før, øret til offeret lå igjen på bakken etterpå. Det hele var utrolig brutalt. Å plutselig havne i en sånn situasjon var helt surrealistisk.

Det var flere folk rundt gjerningsmannen som prøvde å avvæpne han, slo etter han med planker og hammer. Ser på de folkene som helter. jeg endte opp med å ringe politiet men stod i sikkert 30 sekunder med telefonen i hånden uten å klare å huske nødnummeret, var nok i sjokk og adrenalinet var skyhøyt. Etter at gjerningsmannen trakk seg inn i en bygning sprang jeg inn i forretninger i nærheten for å finne førstehjelps utstyr men det var det ingen som hadde.

Det var folk som prøvde å hjelpe offeret med å legge press på sårene hans frem til ambulansen kom. Husker offeret var så dekket av blod at jeg kunne ikke se ansiktet hans.

Gikk nok i sjokk når jeg ser tilbake på det, endte med at jeg takket ja til krisepsykolog for å bearbeide inntrykkene fra den dagen. Tenkte på det som skjedde på hver dag i månedsvis, før det roet seg. Sleit også lenge med skyldfølelse over at jeg ikke prøvde å gripe inn i situasjonen selv om jeg skjønner at det ikke har noe for seg. Det somhar skjedd har skjedd.

I dag går det bedre, men det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme resten av livet mitt