Før jeg sier noe som helst vil jeg si at jeg har tro på psykedelia og andre rusmidler sitt potensiale som terapeutiske hjelpemidler.

I en ordentlig terapeutisk kontekst er ikke LSD/Psilocybin/MDMA/ketamin medisiner i den forstand at man får en resept og henter det på apoteket og tar med hjem, man har økter sammen med profesjonelt helsepersonell som en liten del av en større psykiatrisk behandling. Ketamin tar man oftest, men de forsøkene son har blitt gjort med psilocybin for eksempel er det bare snakk om å ta sopp 1-3 ganger som en liten del av et behandlingsforløp på flere måneder. Disse stoffene er utrolig potente og kan hjelpe mye, men jeg tør å påstå at det som faktisk hjelper er terapien man undergår i forkant og etterkant. Disse stoffene er bare verktøy, det handler om hvordan man bruke disse verktøyene og ikke verktøyene i seg selv. Det er ingenting ved f.eks LSD som automatisk lindrer noen psykiske lidelser pga. egenskapene til selve stoffet, slik som vi forventer av vanlige medisiner.

Benzodiazepiner f.eks lindrer akutt angst pga. selve egenskapene til stoffet, derfor skrives dette ut som medisin. Hvis man har angst og tar noe valium får man mindre angst, så enkelt er det. Psykedelia derimot kan gi en OPPLEVELSE som endrer perspektiv, holdninger og på sikt lindrer symptomer hvis man bruker det på akkurat riktig måte i riktig kontekst. Tar man det uvitende i feil kontekst, på feil måte med feil dose uten veiledning kan man forverre symptomene sine, man kan til og med gå fra å være helt frisk til å slite psykisk i lang tid i etterkant. Jeg har som sagt tro på de terapeutiske egenskapene til disse stoffene, men å sammenligne de med mer konvensjonelle medisiner som SSRI-er osv. synes jeg blir flåsete.

Ketaminbehandling er jo en av de behandlingsformene som ligner mest på "medisin", i den forstand at effekten er nogenlunde forutsigbar, men det er desverre også forutsigbart at effekten avtar etter noen uker. Poenget med ketaminbehandling er ikke at pasienten skal være avhengig av å ta ketamin på et legekontor en gang i måneden resten av livet, men akkurat som vanlig anti-depressiva skal det gi nok lindring slik at personen har overskudd til å jobbe effektivt i samtaler med psykolog/psykiater eller andre terapeutiske tiltak de driver med, som er den EKTE behandlingen på sikt. Det er så utrolig lett å si at "legemiddelindustrien vil gjøre deg avhengig av piller istedenfor å fikse deg på en dag med soppen fra moder jord, mann!", men jeg synes det bare blir dumt.