Kjekt å se at Trygdekontoret forstatt stiller de vanskelige spørsmålene, til tross for at det har endt opp på NRK1.

Å diskutere sexkjøp er som å bevege seg i et minefelt. Det er viktig å tenke på at det finnes minst to forskjellige typer – de som er utsatt for menneskehandel og de som selger av egen, fri vilje. På samme måte tror jeg det også tiltrekker seg to forskjellige typer kunder til disse. De som kjøper av det som opplagt er menneskehandel tror jeg ofte søker makt. De som kjøper av det mer stuerene frivillige markedet tror jeg ofte har store problemer med å få sex på en "naturlig" måte (kan være både psykisk og fysisk), ellers har de kanskje fetisjer de ønsker å realisere eller bare trenger noen å føle nærhet til.

Selvsagt er det problematisk at mennesker blir utsatt for menneskehandel. Vi må gjøre alt vi kan for å passe på at det ikke forekommer. Det som provoserer meg er når hun dansken (og mange andre) prøver å sykeliggjøre det å selge kroppen sin. Hun sitter der på sine høye hest, hvor det eneste argumentet hun har er at hun selv har vært prostituert. Er det så vanskelig å forestille seg at noen kan ha et relativt klinisk forhold til sex? Man skal i disse dager både se på seksualitet som noe fritt og stuerent, men allikevel skal det være så forbanna hellig at man ødelegger sjelen sin om man bytter det mot penger.

Synes fortsatt sexkjøp skal være ulovlig, men det skal ikke være så stigmatiserende å selge.