Ikke lur deg selv. Det du beskriver er helt åpenbart sjalusi. Jeg har vært i din situasjon flere ganger, oftere på motsatt side heldigvis.

Jeg skal være dønn ærlig med deg her, men merk deg at dette gjelder min situasjon og mine erfaringer:

Hver gang jeg har innledet et seksuelt forhold med noen uten tanker om forhold, så er det fordi jeg ser på jenta som "ikke bra nok" for meg (Les: ikke kompatibel med livet mitt). Enten det er utseende, personlighet, karrierevalg, omgangskrets eller noe helt annet. Kall meg gjerne overfladisk, men et forhold innebærer mye tid tilbragt sammen.
Som regel ender jeg opp mye mer knyttet til personen enn jeg først hadde planlagt, så dumper jeg dem etter en stund og føler meg shit. Jeg dumpet faktisk den forrige frøkna på 17. mai, og nå føler jeg meg shit. Mao, jeg har blitt forelsket i(eller i alle fall knyttet til) pulevennene mine, men likevel ikke vært interessert i et forhold pga eksterne faktorer.

Det du kan tolke utifra dette er at jenta med stor sannsynlighet har følelser for deg, og at du ved å inkorporere deg selv som en naturlig del av livet hennes definitivt kan ha en sjans. Uansett hva folk sier er det tilnærmet umulig å ligge med noen regelmessig (å sove sammen, spise middag++ som jeg får intrykket av at dere har gjort) uten å utvikle følelser. Menneskets biologi er ikke så komplekst som mange skal ha det til. Det er hormonelle endringer knyttet til sex som er utviklet ene og alene for at to personer skal bli glade i hverandre, og dermed gi avkommet bedre odds for overlevelse.

Bli venner med vennene hennes eller finn en annen arena der dere kan tilbringe tid sammen uten å være intime, så skal du se at ting kan skje.