Det er vel ikke så enkelt som at angst forårsaker psykoselidelser. Det du har fortalt her tyder på at du er traumatisert. Når man lever med store belastninger over tid, så gjør hjernen mange tilpasninger for å overleve best mulig. Det er i og for seg nyttige tilpasninger der og da, men å gå med sånne forsvarsmekanismer i sving over mange år, har en høy pris. Ikke bare er det direkte skadelig for kroppen, men det gjør også at du mister tilgang til mye av det inni deg som gjør livet fint. Ved å stenge av det vonde, så stenger du av mye godt også, hvis du skjønner. Du mister kontakt med deg selv, og det kan være vanskelig å få den kontakten tilbake. Når du mangler kontakt med deg selv, blir det også vanskelig å ha meningsfulle relasjoner med andre.

Hvis du har vokst opp i utrygge og vonde forhold, så tar det tid å tilpasse hjernen til å leve i den normale og (relativt) trygge verden etterpå. Dette er mye arbeid, men det er veldig, veldig mye mer arbeid hvis du venter ti, femten, tjue år med å begynne på det. Da mister du også mange potensielt fine år i mellomtiden, og du risikerer å ta livsvalg som ikke er så heldige for deg på sikt. Det er hovedsaklig det som er konsekvensen av å ikke ta tak i det nå. Det er også sånn at tilbudet om psykisk helsehjelp er varierende, for å si det forsiktig. Du har nok tilgang på en del mer gratis helsehjelp nå når du er mindreårig, så det er også et argument for å ikke bare ignorere eller ruse vekk problemene.