Her virker det som om du med vilje forsøker å spore av diskusjonen. La oss nøste opp i det, steg for steg. Dette er hva vidarlo skrev:
Han snakker ikke om hvorvidt det er relevant med en doktorgrad på generelt grunnlag eller ikke. Han sier at dersom arbeidsgiver av uspesifiserte årsaker bryr seg om akkurat dette, så vil se til at den som ansettes har disputert. Det ville imidlertid være rablende irrasjonelt å holde søkerens sosioøkonomiske eller etniske bakgrunn i mot ham under parolen "folk som tilhører gruppe X har svært sjelden doktorgrad", særlig når avhandlingen beviselig finnes i universitetsbiblioteket. At det er sjeldent betyr bare at arbeidsgiver neppe kan forvente at veldig mange andre kvalifiserte søkere deler den bakgrunnen. Men det betyr ingenlunde at den aktuelle kandideten bør diskvalifiseres dersom han nå likevel har forsvart sin doktoravhandling.

Dette tror jeg egentlig du selv innser, og derfor prøver du heller å pense samtalen over på noe som enten vil resultere i at motparten fremstår som en hykler som 'innrømmer' at diskrimminering innimellom er greit, eller som en idiot som benekter at utdannelse kan være relevant for en arbeidsgiver fordi det ikke sier noe om evnene. Det blir imidlertid mageplask på deg, for ingen har noensinne påsått at en man bør benytte universitetsgrader som mål på kognitive evner. Det kan være helt andre faktorer som gjør en relevant doktorgrad essensiell: Hvis jeg trenger kjernekjemiker til reaktoranleggets laboratorium, så trenger en person med både praktisk og teoretisk erfaring. Mye av teorien kan en intelligent person lese seg til på egenhånd, men det praktiske arbeidet med radionuklider, labarbeid og HMS? For noen yrker er endog en utdannelse et lovfesta krav. Lokomotivførere, leger, politifolk og advokater må alle ha gjennomført en formalisert høyere utdanning og praksis, samt vist seg å være personlig egna før de får lov til å arbeide selvstendig. Det er ikke diskrimminering å kreve at en kirurg har utdanninga på plass. Det ville derimot være grovt diskrimminerende å utestenge en skikket person fra arbeidslivet på bakgrunn av egenskaper ved gruppen han tilhører.

Altså... Du kan tro hva du vil, men jeg forsøker faktisk å tolke det du skriver så rimelig som overhode mulig. I eksempelet ditt snakke du om ditt eget bosted. Jeg forventer at du har en viss idé om hvor belasta ditt eget nabolag er og legger selvfølgelig en slik antakelse til grunn når jeg tolker budskapet ditt.

Heh, der ordla jeg meg visst litt for upresist. Jeg mente å skrive følgende:
Ordene 'veldig mye' datt ut. Det var ingenlunde meningen å spesifisere en enkel sannsynlighetsovervekt. Tvert imot, det jeg mente å formidle var "en akseptabelt lav sannsynlighet for deg" - det er ikke så farlig akkurat hva du anser som tilstrekkelig trygt, og å nitpicke på slike tall er fullstendig meningsløst. Ha dette i mente, så skal jeg klargjøre ytterligere for deg.

Så la oss forsøke å generalisere ytterligere: Når er det rasjonelt å endre sitt adferdsmønster på bakgrunn av enkeltpersoner du ikke vet annet om en utseendet? Noen vil svare at man alltid bør være skeptisk til fremmede, inntil man har blitt overbevist om at de er greie. Dette er ikke rasistisk, for du behandler alle andre mennesker i samme situasjon likedan - du ville begynt å låse døra uansett. Og så, kanskje, etterhvert låst den opp igjen når dere ble bedre kjent. Alternativt kan man la være å endre sitt adferdsmønster inntil det har fremkommet informasjon som tilsier at det er tilrådelig. Begge disse eksemplene er frikoblet fra gruppas egenskaper. I noen tilfeller vil man kanskje legge vekt på fysiske faktorer også. En person er kanskje i utgangspunktet skeptisk til nye naboer, og ville normalt ha begynt å låse, men siden den nyankomne sitter i rullestol og ikke kommer over dørstokken gir han faen. Men igjen, her har vi vurdert faktiske forhold ved det konkrete individet, og ikke lagt vekt på gruppa. Men hva med hudfarge, navn, etnisk tilhørighet og slikt? Hvorvidt en person utgjør en potensiell fysisk trussel avhenger av egenskaper ved individet. Små, gamle damer er små og gamle, uavhengig av hudfarge. En to meter høy indoneser er to meter høy, selv om det er meget uvanlig.

La oss gjøre det enkelt, og se på en person som føler seg utrygg hvis, og bare hvis, en ny nabo er tidligere domfelt - faktisk rulleblad er langt mer etterprøvbart enn potensielt rulleblad. Da kan vi sette opp et argument som dette
Første del er grei å undersøke, og kan endog være korrekt. Problemet nå er at vi ikke har klarlagt hva risikoaksepten er. Hvor stor sjanse er man villig til å ta på at den nyankomne er tidligere domfelt? 0%? Da må man låse døra uansett, siden medlemmer av gryppe Y også havner på kant med loven. 2%? OK, greit nok, men da holder det ikke å vite hva forskjellen mellom domfellelsesratene er. Hvis én av tusen i Y er tidligere domfelt, så er det tre av tusen i X, men begge deler er langt unna den foreslåtte grensa på to prosent, og døra bør forbli ulåst. Skal du argumentere på denne måten må du altså tallfeste din egen risikoaksept (og der suger mennesker balle), du må skaffe gode tall om forhold der gode tall svært sjelden eksisterer, og du må sette opp regnestykket før situasjonen inntreffer: Hvis du tilpasser risikoaksepten for å rettferdiggjøre en forskjellsbehandling, så har du bare pakket den åpenbare og irrasjonelle rasismen inn i et ekstra lag med misforståelser.
Dette er selvsagt et grovt forenklet scenario, og en relevant vurdering ville være mye mer komplisert. Dersom du skal oppføre deg som et forsikringsselskap, så må du faktisk sitte på de rette dataene (det gjør du ikke), du må ha de rette analyseverktøyene (de har du ikke) og må kunne nok om statistikk til å bruke de (det kan du ikke).

OK, fair. Men ser du hvor oppkonstruert og irrelevant dette eksempelet egentlig er? Prøv å komme med noe faktisk rasjonell rasisme!

Dette har alt xasma svart på, men jeg føler for å presisere en liten detalj: Dobbelt så ofte sammenligna med en annen gruppe er ikke nok. Du må også se på bunnlinja.Hvor mange politifolk blir faktisk drept i slike situasjoner.
Dersom svaret er at man i løpet av tyve år har etablert seks tilfeller, så er datagrunnlaget altfor magert til at man kan trekke noe relevant statistikk om gjerningsmannens etnisitet ut av det. Dersom politiet derimot blir drept så ofte i så identiske situasjoner at forskjeller i hudfarge får statistisk relevans, så har politidirektoraten demonstrert en villighet til å ofre egne mannskaper som ville fått Stalin til å rynke litt på nesen. Videre er ikke en dobling, om så faktisk var etablert, spesielt relevant for hvordan politiet bør håndtere den situasjonen - enten det er en A eller B, så har altså politifolk blitt drept under slike forhold før, og da vil enhver betjent med hjernen i behold håndtere situasjonen med forsiktighet. Og, selvsagt, det å si noe shit er generelt ikke en grunn til å skyte noen uansett. Er politiet skeptiske til å nærme seg, så tilkaller de forsterkninger. Det er svært sjelden nødvendig å skye noen som sitter i et parkert kjøretøy - man kan for eksempel trekke seg vekk.

Forventningsverdien av et terningkast er 3.5, men sannsynligheten for å få akkurat denne verdien er eksakt lik null. Når du misbruker statistikk om gruppeegenskaper om individer, så begår du en feil av denne typen.

Nei, eksempelet ditt er så kunstig at det er irrelevant.

Nei, du misforstår. Du ilegger disse faktorene en relevans de ikke fortjener. Du har eklatant demonstrert at du ikke grokker statistikk.

Korrekt, men hva om du så hører at tigerhaier angriper så-og-så ofte sammenlignet med oksehaier og hvithaier? Vil det påvirke din vurdering om å ta en dukkert når bunnlinja er at haiangrep er usannsynlig uansett haiart?

Nei, motsatt. Du har irrasjonelle fordommer, men ønsker å betrakte deg selv som rasjonell. Det er der alle disse mentale ablegøyene dine kommer inn i bildet.