Det er viktig å opplyse folk om farene ved f.eks. alternativ medisin, eller i det hele tatt det å tro. New Scientist hadde en artikkel om dette. Der gjenforteller de bl.a. fortellingen om Sam SHoeman som ble diagnosert med dødelig kreft og noen få måneder igjen å leve. Han døde innenfor tidsrammen legen hadde satt, men obduksjonen viste at legen hadde tatt feil. Svulsten var liten og hadde ikke spredd. De fant ingen god fortklaring på hvorfor han døde, og legen sa dette om dødsfallet: "He didn't die from cancer, but from believing he was dying of cancer. If everyone treats you as if you are dying, you buy into it. Everything in your whole being becomes about dying."

I kliniske eksperimenter opplever omtrent en fjerdedel av pasientene i kontrollgruppen negative bivirkninger. Noen ganger kan dette også være livstruende: Derek Adams deltok i en test for antidepresiva. En kveld svelget han hele flasken med piller for så å angre. Han kom seg til sykehuset hvor han kollapset og fikk behandling, men ble ikke bedre. I ettertid ble det kjent at Adams var i kontrollgruppen. Da han fikk høre dette var han frisk igjen på femten minutter.

Kilde: New Scientist, #2708, 13. mai, 2009

Problemet er oftest ikke mangelen på rasjonelle mot-argumenter, ei heller at personene er dumme. Men det gir dem mer å tro enn å ikke gjøre det. Mange trenger også noe å fortelle om som gjør at de føler at folk vil høre på dem, at de er unike for en gangs skyld. Det kan også trekkes mange likheter mellom de som tror på en åndeverden og konspirasjonsteorier. Forskjellen er ofte at de som tror på spøkelser, o.l. finner stor trøst i det, siden det er enklere og bedre å tro at de som har dødd ikke er borte for alltid, at man vil få se de igjen. At det ikke er noe, er en tanke som kan være skremmende for mange. Det samme gjelder det å leve i den tro at det er noen som styrer alt og at verden ikke bare er relativt tilfeldig.

http://xkcd.com/258/