Jeg ble i går stoppet for en fartsovertredelse. Det at dagens bøtesatser er mildt sagt oppsiktsvekkende er en annen diskusjon.
Jeg vil først og fremst spør om deres mening angående en problemstilling som oppstod i mitt hode etter denne hendelsen.

Jeg ba om å få se målingen som er gjort av meg. Politimannen fikk da tilsendt et bilde til telefonen sin av han som sitter med laseren. På bildet kunne man se dato, tid og hastighet, men ingen skiltnummer. Nå skal det sies at dette var i 3-tiden og at det ikke var for mange biler på veien, men samtidig var jeg langt ifra alene på den veien.

På mitt spørsmål om hvordan jeg da kunne vite at målingen på skjermen er gjort av nettopp min bil, svarte politimannen at "Jo, for jeg har blitt fortalt over radioen at det er sånn og sånn farge på bilen og at det sitter en mann med mørke solbriller på innsiden". Og det er det de har av bevis for at en fartsovertredelse faktisk har funnet sted.

Videre får man jo valget mellom det å gå for forenklet forelegg, eller bli anmeldt. I følge politimannen måtte man jo nødvendigvis kunne forsvare seg på en eller annen måte i retten og bevise sin uskyld. Men her blir det jo bare ord mot ord. Politiet kan da ikke vise til annet enn at en eller annen bil kjørte i den hastigheten, siden det apparatet ikke engang registrerer skiltet på bilen. Likevel vil jeg tippe at retten ville ha veid ordet til politimannen som mer betydelig enn mitt.

I mine øyne vil det i praksis si at om politimannen av en eller annen merkelig grunn skulle ville straffe nettopp meg (rent i teori, da jeg ikke har grunn til mistanke om dette i mitt tilfelle), så er det altså rom for det. Hvis han da for eksempel hadde hatt personlig konflikt med naboen, og kjenner igjen hans bil (eller liknende). Jeg kan faktisk ikke tenke meg at det ikke finnes "svarte får" også i denne "flokken".

Er det bare jeg som overtenker og at folk flest faktisk stoler såpass på politiet, eller skurrer dette i hodene på andre enn meg?