Anarkisme har i dag ørtogførti forskjellige tolkninger. Du kan ikke utrope deg selv som anarkist uten å ha tenkt grundig over hva egentlig det å være anarkist betyr for deg. For som jeg har forstått det, har enhver anarkist sin egen tolkning av forskjellige dilemmaer innenfor anarkismen.

Du har anarkafeminisme, økoanarkisme, anarkosyndikalisme, mutualisme, anarkoindividualisme, anarkokollektivisme, anarkokommunisme, anarkokapitalisme(selvfølgelig kopiert fra wikipedia) og så videre. Bare det at det finnes titalls forskjellige retninger bare innenfor anarkismen, beviser jo selv at det aldri vil fungere, nettopp på grunn av den sterke individualismen til enkelte mennesker. Anarki kan på en måte sammenlignes med å leve i en maurtue, hvor alle jobber for tuas beste; bygger den opp og skaffer mat - uten å bli distrahert. Men mennesker er ikke maur, er de? Hadde maurene vært mennesker, hadde det mest sannsynligvis vært sterk uenighet om hvor stua skal være plassert. Noen liker sol om morgenen, andre ikke.

Anarki er utopia for meg. Men når jeg forestiller hvordan mitt anarki ville sett ut, så vet jeg at det kun involverer et fåtall av verdens befolkning. Maks 20 stykker kanskje. Deg, kameraten din, to damer og 18 unger til sammen.