Nå har jeg ikke hørt om noen av dem (mulig det sier mest om meg, men...), men jeg googlet dem nå.

Andrea Dworkin betegnes som en radikal feminist som ble hardt kritisert av liberale feminister. Det blir altså ikke helt riktig å skylde på feminismen for uttalelsene hennes. Det blir som å skylde på islam for de sinnsyke uttalelsene til enkelte IS-representanter.

Valerie Solanas var en nutcase, best kjent for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Hun ble seksuelt utnyttet av sin egen far i oppveksten, og var prostituert hjemløs i perioder av livet. Inn og ut av mentalsykehus med narkotikaproblemer. Jeg må lete veldig dypt for å i det hele tatt finne ordet «feminisme» i artikler om henne, men i hennes tilfelle er det kanskje ikke så rart at hun har et hat mot menn. Igjen blir det vanskelig å tillegge feminismen dette hatet.

Julie Bindel er også listet som en radikal feminist med personlige grunner til å hate menn. På samme måte som begge de to ovenstående så blir det ikke helt riktig å definere feminisme ut fra hennes meninger. Men for all del, et bedre eksempel enn de forrige to.

Ireen von Wachenfeldt tok senere avstand fra sammenligningen du nevner, i følge Wikipedia i alle fall.

Ikke for min del, men hvis du har noen eksempler som illustrerer at mainstream feminisme innebærer mannehat, som Myoxocephalus etterspør, så leser jeg gjerne det!