View Single Post
Sitat av LonelyWolf11 Vis innlegg
Hvordan kan så mange takke ja til å leve i en verden hvor man lever som roboter? Man våkner, går på jobb, ser på tv, legger seg og gjør det samme dagen om igjen. Det er ikke sånn man skal leve, det er et slaveri som man gjennom eliten har blitt hjernevasket til å tru at er "frihet".

Dagens samfunn i den vestlige verden er et kapitalistisk drittsystem som ingen andre enn eliten egentlig har det noe godt i.
Vis hele sitatet...
Vi blir på en måte en merkelig kritisk gruppe, vi lever tross alt i den beste tiden, kanskje i det beste landet, muligens den beste fordelingen av goder, og likevel så ønsker vi noe mer. Mennesker har aldri hatt det bedre om en ser stort på det. Og zoomer man inn og ser på individuelt nivå - så har det vel aldri vært bedre da heller? Vi har et sikkerhetsnett som i stor grad er istand til å ta imot de som faller utenfor i samfunnet. Enten det er grunnet sykdom, rus, eller psykiske lidelser. De fleste kan leve et akseptabelt liv her til lands - siden vi har gratis helsevesen, utdanning og trygdeordninger til mødre, gravide og kroniske syke eller arbeidsledige. Vi er ikke engang avhengig av "stammen, familie eller bekjente".

Faktisk er vårt felle sikkerhetsnett så bra at om du i morgen bestemmer deg for at du faktisk ikke orker dette hamsterhjulet lengre, og slutter i jobb, dropper ut av utdanning og heretter bare skal drikke, sykle baklengs på enhjulssykkel samt spille harpe så kan du faktisk være så kynisk at du gjør akkurat det. Du kan ta et dypdykk ned fellesskapets sikkerhetsnett/lommebok og gå med åpne øyne på Nav og si at du trenger hjelp. Så kan du sette deg å drikke dagen lang, mens du øver på harpa og sykler baklengs. Du kan sove så lenge du vil, blåse i å jobbe og tjene penger, gjøre akkurat hva du vil og du vil fortsatt slippe å sove under en bro og legge deg sulten. Systemet vårt vil faktisk ta vare på deg - samtidig som det vil forsøke å rettlede og guide deg i en mer produktiv retning.

At eliten har fått for mye makt og midler er jeg helt enig i, de setter i stor grad dagsorden basert på den enorme avstanden de har skapt til oss andre. De har så mye kapital at de kan være generøse der det lønner seg, de kan hyre inn så mange lobbyister at lover, regler, eller knapphetsgoder går den veien de ønsker og havner på de hender som gagner dem best. Det kan være lisenser, spesielle tillatelser etc. Eller endring av lovverk som ganger eliten, eller skaper begrensninger for konkurrenter.

Med alt det eliten har klart å grabbe til seg, der de lever sine luksusliv i en overflod som de fleste av oss ikke engang ville klart å skildre på fornuftig vis siden det blir vanskelig å skildre noe man aldri har opplevd på ekte og ikke bare i en flyktig dagdrøm.

Ja en kan irritere seg over eliten, for det ER blodig urettferdig. Men særlig mer får vi kanskje ikke gjort før det blir et akutt grasrotopprør der eliten selv trigger opprøret. Inntil det evt. skjer så må vi nok leve med skjevfordelingen på toppen - eller engasjere oss politisk å forsøke å få til en ennå bedre fordelingspolitikk.

Jeg tror ikke det er så veldig fruktbart å bruke for mye tid på å tenke over alternative samfunnsformer. Ei heller å gremmes over eliten. Tror det vil gi mer uttelling om en forsøker å tenke på alt en kan gjøre innenfor disse "tvangstrøyene". Hva kan vi gjøre for å få mer av det vi setter pris på? Elsker du å male, tegne eller spille trompet? Vel da må du gjøre mer av det. Eller er det kanskje å gå fra hytte til hytte i fjellet? Hvordan får du plass til mer av det? Om du føler du må ha et alternativ samfunn, så får du starte å spare. Kjøpe deg en storgård og bygge sten for sten. Kanskje for du noe i nærheten av det du drømmer om eller kanskje vil du bare oppleve det samme presset, de samme bekymringene bare på en litt annen måte fordi det da også kan påvirke hverdagen til flere enn deg selv.