Dette er ikke så relevant til buss etikette, men jeg må dele en liten historie som skjedde for vel 1måned siden.

Jeg går på bussen i bergen sentrum. Alle sitteplassene er opptatt untatt der med bak inngangen som barnevogner ofte står. Det var ingen med barnevogn på bussen da jeg kom på, så jeg setter meg ned der. 1 eller 2 stopp etterpå kommer det en veldig pen dame på bussen, hun har en veldig liten kjole på og ser ut som en filmstjerne. Hun setter seg ved siden av meg. Jeg sitter da på de setene som er vendt mot døren, menst hun sitter på de som er vendt forrover i bussen, slik at når hun setter seg ned er hun vendt mot meg. Bussen bråbremser og hun flyger loddrett mot meg og treffer meg med magen, og planter fjeset sitt rett i skrittet mitt. Jeg vet ikke om det var desorientasjon, eller om hun frøs helt i den surrealistiske situasjonen, men hun blir liggende med fjeset der i kanskje 3-5 sekunder før hun ser opp på meg med et ekstremt forvirret, ubekvemt og flaut fjes. Hun ber om unnskyldning med så mye stolthet hun klarer å mestre. Jeg smiler litt awkward og sier, det gjør ikke noe. Hun setter seg tilbake på samme plassen, og det eneste jeg klarer å tenke på er blikket hennes da hun reiste hodet. Jo mer jeg tenker på det, jo mer får jeg en ekstrem trang til å le hysterisk, type offentlig latteranfall. Da trykket mitt i hodet nærmer seg 100bar av å prøve å ikke le så hele bussen hører det, smeller jeg hånda på Stopp knappen. Jeg nærmest løper ut, kneggende, til jeg kommer på gaten og ler sammenhengende i 5 minutter til neste buss kommer.