Det er folk som deg som gir meg troen på Norge og menneskeheten generelt.


Jeg for min del passer mine egne saker. Jeg tar sjelden veldig fulle busser i noe tilfelle, har sekken min på setet ved siden av meg, flytter den først hvis noen spør, og som vaskeekte nordmann holder jeg som regel kjeft. Å snakke til en annen person er jo som kjent toppen av galskap. Dersom jeg tar samme buss som en kamerat, sitter vi imidlertid sammen, selv om det er trangt, for å slippe å "rope" over seterygg/midtgang. Bussen er allerede bråkete, hvorfor gjøre det verre?

Hilser på bussjåfører hvis de ikke later til å være en grinete kødd, mao. omtrent halvparten av tiden.