Et poeng jeg var litt utydelig med i startposten, var at en jeg er i kontakt med i treningsstudioet, har identifisert personen i dataregisteret. Jeg kunne bedt om navn fra han (gitt at det er lov å gi det ut i forhold til lovverk), googlet det, funnet ut hvor han bodde, og deretter studert hvor han "henger ut" og kunne "tilfeldig" møtt han ute et sted. Det er lettere å føle ut personer på steder de ikke forventer å møte en.

Godt poeng du har. Jeg er forholdsvis god på å lese kroppsspråk og å "lese" eller "føle" når noen ikke er helt sikre på hva de prøver å berette. Men for å kreve noe, så må man være 100% sikker, og stille den som har gjort det til veggs med beviset.


Har tenkt tanken. Èn av mine første tanker var å være litt brysk. Jeg konsulterte med ansvarlig i treningsstudioet med spørsmål om det var kamera i garderoben - det var det dessverre ikke. Men har likevel lekt med tanken om å være litt brysk. Ta tak i armen hans, dra han på utsiden, si til han: "Det er kameraer i garderoben, jeg så at du (eller kameraten din, må planlegges) gikk i sekken min og tok penger!". Det hadde vært interessant. Risikoen for represalier er jo også liten. Men jeg tror som sagt lite på vold. Jeg vil ikke gå på kompromiss med andres fredsfølelse. En eventuell tilståelse skal komme fra innsiden, ikke fra utsiden. Så dette er et ekstremt usannsynlig scenario.

Men har også lenge lekt med tanken om å "montere" et spionkamera, et slikt lite man får kjøpt i overvåkningsbutikker, i sekken .. kjøpe en billig lommebok til 20kr, og legge masse falske tusenlapper lett tilgjengelig i den.

Godt poeng. Antageligvis er dette det beste forslaget foreløpig i forhold til jobb/risiko/tid investert.