Jeg er enig i det du sier, men det har kommet til det punktet der jeg føler meg fremmedgjort av hele samfunnet. Jeg klarer ikke kommunisere med folk i hverdagen på en personlig måte. Alt blir så tilgjort og formelt. Jeg har fremmedgjort meg fra alle mine venner. Jeg bare klarer ikke å 'le' ordentlig. Jeg føler alltid press til å oppføre meg på en spesifikk måte.. Men ja, jeg prøver å drive med kreative ting. Har blitt litt ekstra fokus på penger i det siste og jaget på det.

Jeg skulle veldig gjerne gå ut og være med venner og den slags, men jeg klarer bare ikke. Jeg klarer bare ikke sitte sammen med en annen person uten å bli stresset lengre. Det har vært et langsomt utviklende problem.. Jo mer jeg skriver jo mer tenker jeg at jeg må bare komme meg til legen asap og få behandling og ikke utsette det lengre. Er så mange motsigelser i hodet mitt. Takker virkelig for de utdypende svarene dine. Tror bare jeg trengte perspektiv igjen, føler meg ikke så håpløs om hva jeg burde gjøre nå. Gjerne svar videre, jeg vil veldig gjerne høre alle råd som er tilgjengelig. Men skal sitte oppe i natt for å forhåpentligvis komme meg til legen imorgen.