Set and Setting er viktig første gangen. Jeg tok det sammen med min beste venn som jeg har kjent over halve livet, og vi forberedte oss i et par dager før vi satte utfor.

Før trippen, hadde vi en lang samtale og forventninger, planer, hva vi skulle gjøre om en av oss fikk en dårlig tripp og så videre. Hadde et par sobril liggende sånn i tilfelle også, det kan være greit. Et veldig viktig spørsmål vi tok opp var 'Hva vil du absolutt ikke snakke om, og er det noe du er redd for at skal komme frem eller som du ikke vil fortelle meg?' Det resulterte i en veldig bra samtale der vi kom veldig nære, og det før vi engang var begynt!

Vi satte av en hel dag og natt til trippen, spiste godt på dagen og satte avgårde på kvelden rundt kl 18. Hadde musikk, dyner og puter, litt snacks og drikke og satt å på på naturklipp på Youtube når det begynte å sige innpå.

Skal ikke dra hele rapporten her, men vi var innom visuals, interne tripper på egen hånd, lange samtaler der vi følte at vi forstod alt, en tur opp på takterrassen med vakker utsikt med mere. Stua var som en 'base', der vi begge kunne returnere og vite at vi var trygge, i tilfelle vi skeiet ut på trippingen.

Min venn hadde en 'talisman' (nøkkelknippe) som hjalp han å holde kontakten med virkeligheten om det ble litt mye for han. Så lenge han kunne fikle med det, visste han at han var 'her' så å si - det bekrefta jeg også.

Om du føler du begynner å få en bad trip, vil jeg anbefale å ikke prøve å stritte imot eller stresse. Det er jo ikke farlig, det er jo kun i ditt hode. Prøv heller å se hva hodet prøver å fortelle deg med å skremme deg, eller kanskje grunnen til at det du opplever føles skremmende - har hjulpet meg flere ganger.

Lykke til!