Ang det å åpne opp for en terapeut så tror jeg det kommer naturlig om det først er etablert et tillitsforhold og en er trygg på behandler, slik var det for meg, og flere jeg kjenner som har gått i terapi. Noen måtte dog bytte før de fant en terapeut de ble trygg på.

Ang det å ta opp suicidale tanker støtt så tenker jeg at du jo har rett, å prate om disse tankene løser jo ingenting. Og det er kanskje heller ikke viktig å støtt snakke om de tankene. Men om det går fra tanker, til planer eller noe mer konkret bør du absolutt ta det opp evt. ringe legevakt eller feks hjelpetelefon. Samme om du merker at ting blir mørkere samtidig med at slike tanker kommer hyppigere, eller tar mer plass.

Ts, det er sterkt å lese det du skriver, men eg må si du er knalltøff. Du står i det, gir ikke opp og du beholder jobb. Men akkurat når det kommer til jobb så tenker jeg at å totalt avskrive sykemelding om det blir i overkant mye å forholde seg til kanskje ikke er det beste? Idag er det så mange typer sykemeldinger. Gradert feks. Kan feks jobbe 6 timer fremfor 8. En sykemelding trenger ikke bety at du blir gående hjemme eller blir isolert, men sykemelding kan være et verktøy og virkemiddel som kan bridra til å redusere det totale presset. Og en sykemelding er jo ikke endelig. Det er jo tidsbegrenset og du kan kjenne om det hjelper eller ikke hjelper. Er heller ikke krav om at man står sykemeldt ute hele perioden om en ikke ønsker.

Ts du virker å ha usedvanlig god selvinnsikt og har funnet både hva som er viktig for deg og hva som ikke virker. Derfor tror jeg nok du kommer gjennom dette. Nå har du også fått korrekt diagnose og kan jobbe med kjerneproblemene framfor følge diagnoser/lidelser. Det vil jo gi en langt større sjanse til å merke endringer og forbedringer.

Jeg heier på deg ts og ønsker det alt det beste.