Sitat av
sinkpad
Såvidt meg bekjent er det ingen medisiner som funker ene og alene mot psykiske plager. Omprogrammering av hjernen tar tid og arbeid, altså kreves det at du tar tak utenom medisinene også. Vil ikke anbefale noen psykedelika av den grunn at en aldri vet hvordan et individ reagerer på det, men vil uansett nevne at det KAN være en mulighet i kontrollerte omgivelser. Eventuelt MDMA for å føle tilknytning og kjærlighet, finne tilbake til noe av varmen i verden og gleden ved livet. Burde i aller høyeste grad gjøres sammen med noen da.
Føler vledig med deg da. Har hatt det slik i mange år at jeg ikke så meg selv i speilet fordi jeg ble så uvel. Turte ikke høre på min egen stemme, gjorde meg kvalm hvor "stygg" den var. Det var det jeg gjorde det til, slik jeg tolket verden og meg selv. Mange år med selvhat hadde laget et tjukt filter som alt av sensorisk input og tanker passerte gjennom. Har fortsatt mine perioder med ødelagt selvfølelse, og kan overtenke og feiltolke situasjoner enda, men alt i alt er det en helt annen verden. Det filteret du har skapt kan brytes ned igjen. Er også i 20-årene og hadde det slik fra 14 - 20 ca. Høres ut som du har det tyngre enn jeg hadde, men det er nok håp for deg og
Takk for svar. Jeg har gått på så mye rart mot både det ene og det andre hva angår psyken at vanlig antidepressiva og antipsykotika er bare å glemme.. Ingenting har noen som helst effekt på meg. Jeg tar tyren ved hornene og jobber hver dag mot en bedre hverdag men jeg blir sliten og lei mange ganger, for ofte er det slik at jeg tar ett steg frem men så blir det ti tilbake. Det er slitsomt og gjør at jeg føler meg passe håpløs.
Har alltid vært nysgjerrig på mdma. Men som du sier bør jeg gjøre det sammen med noen andre, og her kommer da mine problemer med relasjoner og mennesker generelt inn.. Jeg stoler jo ikke på en kjeft, så jeg har ingen å gjøre det med og vet ikke helt hvordan jeg skulle få tak i det. Jeg vet om folk som driver med både det ene og det andre men sitter langt inne å ta kontakt.
Dette med selvdestruktive, hatske, stygge tanker går på autopilot her.. Gjort det helt siden jeg var ei lita jente. Er min egen stemme som mobber meg dag ut dag inn og holder sjeldent kjeft. Det hender i gode perioder at det er stille og jeg kan føle meg vel, men det er faen så sjeldent. Er kanskje håp for meg men kjenner lite på det for tiden. Igjen takk for svar!