Sitat av
Svartbak
OK, så
1) du er tilhenger av Forklaringsmodell A, men
2) ber tilhengere av Forklaringsmodell B om å skaffe deg data for å underbygge ditt argument.
Den var ny!
Nei, her har du lest feil.
1)Jeg er tilhenger av forklaringsmodell A.
2)Jeg spør tilhengere av forklaringsmodell B om å underbygge argumentet sitt med eksperimentelle studier.
Sitat av
Svartbak
Leste du din egen kilde på dette utsagnet?
Ja. At en teori har møtt kritikk betyr på ingen måte at den er feilaktig.
Lol. Kan du ikke gjøre ett forsøk på å ikke være latterlig nedlatende?
Sitat av
Svartbak
Grunnen til at du ikke får det du spør om, er fordi du
a) vil ha en genetisk betinget forklaringsmodell
Nei, jeg har aldri etterspurt en genetisk betinget forklaringsmodell. Skulle jeg gjort det ville jeg spurt noen som ga tegn til basiskunnskaper i faget.
Sitat av
Svartbak
b) en kausalitetsforklaring.
Nei, dette er også feil.
Jeg etterspør naturlige eksperimenter som sannsynliggjør en hypotese om at rasisme, fattigdom, økonomiske forskjeller forklarer den kriminaliteten vi ser i innvandrertette områder i Skandinavia i dag og ikke i fattige byer med sult og ekstrem fattigdom på syttenhundretallet.
Du har linket til studier som viser en korrelasjon mellom en av faktorene og kriminalitet.
Jeg etterspør altså ikke en kausalitetsforklaring, men en bedre begrunnelse for den kausalitetsforklaringen du allerede har kommet med.
Sitat av
Svartbak
En biologisk determinert forklaring fra en som forsker på gener får du nok ikke med det første fordi «genet for…»
At et enkeltgen fører til en gitt adferd er ingen forutsetning for at biologisk determinisme skal stemme for en gitt adferd. Det er biologisk determinisme å påstå at ett menneske ikke kan lære seg å puste under vann ved bruk av gjeller. Det er derimot ikke ett eneste enkeltgen som alene gjør at fisk kan det.
Sitat av
Svartbak
Epigenitikk og miljøfaktorer er minst like viktig som selve DNA-koden hvordan du utvikler deg fra fosterlivet og inn i voksenlivet. Dette gjelder spesielt for atferd.
Du snakker om epigenetikk, miljøfaktorer og gener på en måte som gjør at jeg mistenker at du ikke forstår at alle faktorene alltid spiller inn og at det ikke gir mening å snakke om betydningen av hver av dem om man ikke ser på forskjeller mellom individer og grupper i en gitt kontekst. Skyldes en brann temperatur, brennbart stoff eller oksygen? spørsmålet gir ingen mening ettersom alle faktorene må være til stede for at brannen i det hele tatt skal eksistere. Det som derimot er mulig å si om er årsaken til forskjeller mellom branner, eller mennesker for den slags skyld.
Sitat av
Svartbak
Atferd har så godt som aldri bare én forklaringsmodell som på perfekt vis forklarer hele trekket.
Faktisk, i biologien opererer vi med
en matrise med fire mulige innfallsvinkler for å få danne et tilnærmet helhetlig bilde.
Å tro at menneskelig kompleksitet kan forklares på mer snevert og reduskjonistisk grunnlag enn det en bruker for laks og bananfluer er ikke veldig generøst av deg.
Det er det heller ingen som tror eller har gitt utrykk for.
Sitat av
Svartbak
KRIMINELLE GENER
Men OK, du vil ha «gener for» kriminalitet.
Så la oss ta for oss et knippe gener som påvirker omsetningen av signalstoffer som dopamin eller serotonin.
Alle mennesker har disse, men allel-sammensetningen sier noe om hvor stor sannsynlighet du har for å bli predisponert for f.eks. psykopati.
Seks gener linket til psykopati: ANKK1, DRD2, DRD4, MAO-A, COMT og 5-HTTLPR.
Spesielt MAO-A (Monoamin-oksidase A) er kjent i denne sammenhengen og kalles noen ganger for «krigergenet».
«Krigergenet» enkelte utgaver av MAO-A som er linket til asosialitet, aggressivitet, risiko-søkende atferd, impulsivitet og hevngjerrighet [
1].
Husk dette til senere.
Disse seks genene er alle veldig viktig for hvordan personligheten din utvikler seg og
variasjoner innen disse vil øke graden av f.eks. impulsivitet eller hvor lett en dissosierer.
Forsker innen nevrologi og nervopsykologi James Fallon deler inn psykopater i primær-psykopater og sekundære psykopater.
Primær-psykopaten er et individ som er genetisk predisponert for aggresjon kombinert med traumer (neglisjering, vold, mobbing, overgrep, etc.) i tidlig barndom.
Barndomstraumer er en epigenetisk faktor som gjør at individet blir en psykopat, i motsetning til en «pro-sosial psykopat», eller gjemt psykopat.
Sekundær-psykopaten kan ha liknende genetiske forutsetninger, men opplever ikke det utløsende traumet før etter det moralske kompasset er på plass. Vi kaller gjerne disse individene sosiopater. De trenger ikke føle anger for det de har gjort, men de vet at det de har gjort ut ifra samfunnets normer og regler.
James Fallon har forsket
mye på kriminell atferd.
Da han drev og avdekket forutsetningene for psykopati, oppdaget at han selv var genetisk pre-disponert med det fryktede krigergen-varianten av MAO-A.
Og at aktiviteten i hans egen frontallapp var til forveksling lik de voldelige kriminelle han studerte.
Men James Fallon er ingen voldelig kriminell, selv om han hadde flere mordere bakover i slekta.
Han er en familiefar, stabil ektemann og suksessfull forsker. Forskjellen ligger i hans oppvekst som var stabil og fylt med kjærlighet, i motsetning til dem han studerte, som alle hadde opplevd barndomstraumer.
Om jeg forstår deg riktig påstår du noe sånt som dette:
Gener kommer ikke alltid til utrykk ergo kan ikke forskjeller mellom grupper skyldes gener i en gitt kontekst.
Du må nesten forklare hvordan konklusjonen følger av premisset.
Sitat av
Svartbak
Hvis du ikke synes 25% forskjell er mye, blir det litt dumt å skulle debattere genetiske forskjeller mellom etniske grupper for å forklare komplekse samfunnsfenomener.
85% av genetisk variasjon finnes
mellom individer i en lokal befolkning, rundt 7% mellom populasjoner på samme kontinent, og rundt 8% av variasjon mellom befolkninger på forskjellig kontinenter [
2][
3].
Du siterer en setning der jeg ikke snakker om genetikk eller arvelighet overhode. Argumentet ditt er heller ikke annet enn ett eksempel på en feilslutning:
https://thealternativehypothesis.org...between-races/
Sitat av
Svartbak
Biologisk sett eksisterer ikke konseptet rase.
Jeg gjentar, det finnes ingen biologisk grunnlag for å separere folk inn i kategoriene negroid, kaukasoid, mongoloid, etc..
Disse begrepene brukes til å beskrive variasjon i fenotype og ikke distinkte genetiske klasser.
Dette betyr ikke at du ikke kan se forskjell på folk, eller at det ikke er forskjell på folk. Bare at det ikke finnes en fin liten gen-boks som kan forklare alle disse.
Her viser du bare at du ikke forstår genetikk. Jeg linker til den samme artikkelen en gang til i håp om at du gidder å trykke på linken:
https://thealternativehypothesis.org...between-races/
Sitat av
Svartbak
Uten å spore av hele tråden fullstendig, må dette adresseres.
1) Den genetiske basisen for IQ inkluderer per dags dato over 500 gener [4].
Igjen, alle mennesker har storparten av disse, men allel-kombinasjon, mutasjoner og epigenetikk avgjør det endelige uttrykket.
God kognitiv funksjon forutsetter at alt klaffer, og IQ kan da ses på som «arvelig» i den forstand som at psykopati og kriminell atferd er arvelig.
Dvs. en kombinert effekt av gener, miljø, og vilkårlige hendelser [
5].
At forskjellen i ett trekk skyldes frekvensen av ulike gener som eksisterer i to populasjoner betyr ikke att det fenotypiske trekket ikke kan uttrykkes helt forskjellig i de to populasjonene det er snakk om. Om de fantes variasjoner av 500 gener som førte til store reproduktive organer, og alle genene var 10% vanligere i en populasjon sammenlignet med en annen vil man potensielt kunne observere at absolutt alle medlemmene av den ene gruppen har større reproduktive organer en alle medlemmene av den andre. Om dette skulle føre til at de to gruppene ikke er i stand til å reprodusere vil man i teorien kunne ha to biologiske arter som deler alle versjoner av alle gener. Er art et konsept som eksisterer biologisk?
Sitat av
Svartbak
2) IQ-testing er et feilbarlig og mye omdiskutert felt.[/b]
Det finnes fortsatt ikke én global standard for IQ-testing og ingen tester som har full dekning av alle ferdigheter som går under «IQ»-begrepet.
Det er så godt som umulig å unngå måleskjevheter (bias) når en tar i bruk en IQ-test [
6].
For eksempel, en kultur som verdsetter matte-egenskaper vil inkorporere dette i større grad i en IQ-test og individer med utfordringer på dette punktet vil skåre lavt.
Selv om logikksans og problemløsningevnene deres er i toppsjiktet.
For ikke å snakke om IQ-tester som ikke er non-verbale, eller der språkforståelse er avgjørende for endelig skår.
Disse har en innebygd skjevhet mot deler av befolkningen som ikke har test-språket som førstespråk, eller lik forståelse av abstrakte ord og fraser.
Å tilpasse en IQ-test slik at den gir likt utgangspunkt over populasjoner er tilnærmet umulig.
Alle biasene du ramser opp er det til dels mulig å kontrollere for på ulike måter. Ved å se om testene predikerer suksess innad i alle kulturer, ved å se om det er større forskjeller på test scoren på IQ tester med stor kulturell bias osv.
At noe er vanskelig å måle er heller ikke ett argument for at det som måles har mindre betydning enn noe som er lett å måle. Det er lett for meg å måle temperaturen i komfyren med høy nøyaktighet. Det er svært vanskelig å måle temperaturen på sola. Temperaturen på sola har nok allikevel mye mer å si for velværet til både meg og andre.
Sitat av
Svartbak
Dette er helt klart viktigst i tidlig livsstadium, samt under primærsosialisering.
Men det å gå ut i fra at sekundærsosialisering og samfunnet forøvrig ikke kan være med å påvirke atferd, framstår for meg som litt spesielt.
Dette er en nok et argument mot noe ingen har påstått.