Sitat av
mentalmelt
Det høres ikke bare kaldt og brutalt ut, det der er både iskaldt og brutalt. Det er snakk om personen man deler livet sitt og de mest intime opplevelser med. Personen går gjennom en krise, og dermed er det bare over og ut, uten engang å prøve å finne en løsning? Hvis man har den holdningen til sine aller nærmeste, så gjør man dem egentlig bare en tjeneste ved å forsvinne ut av livet deres først som sist. Såpass egoistiske og kyniske mennesker er ikke noe å samle på.
Når det gjelder heroinavhengighet så er det ikke mye løsning som kan finnes av andre. Dessuten er det et problem som vil tære enormt på henne og ikke minst utsette henne for en alvorlig risiko i livet sitt - på mange plan.
Hadde han kommet med en gang det begynte å utvikle seg og vist en genuin forståelse for at han var på galt spor, han hadde drete seg ut og trengte litt hjelp til å komme seg ut av det, da hadde det vært noe annet.
Nå kom han ikke av oppriktighet og gode intensjoner, han kom i desperasjon fordi han var blitt tatt for det av foreldrene og konsekvensene av missbruket hadde begynt så smått å vise seg. Ingen har sluttet med heroin på grunn av sanksjoner.
Heroinister har en tendens til å suge livet ut av dem rundt seg, og mange lever på sine nærmeste sin sympati og godtroenhet.
Det som er kaldt og brutalt er å bli avhengig av heroin bak sin kjæreste sin rygg, for så å komme gråtende til henne så fort det var gått ut av kontroll. Alt ved denne historien peker etter min mening mot at det er for sent til at det potensielle bidraget hun kan gi til han er verdt den potensielle risikoen han dermed utsetter henne for.