Galt var det ikke. Du hadde en emosjonell reaksjon på en sjokkerende opplevelse. Noen ganger veier følelsene tyngre enn fornuften. Sånn er det bare med oss mennesker. Du skal ikke klandre deg selv for det.

Jeg sier meg imidlertid uenig med de som mener at du handlet rett. Det er kanskje ikke så god trøst, men det finnes jo faktisk bedre måter å forlate en fortvilet rusmisbruker som akkurat har mistet hjemmet sitt på. Utifra din beskrivelse, så var han allerede ganske nedbrutt da du møtte han. Han hadde rota det til med familien sin, og hadde ikke lenger noe sted å bo. Det er en sårbar situasjon. Så hadde han til slutt heller ikke deg. Hva hadde han igjen da? Jo, en rusavhengighet, og en livssituasjon han sannsynligvis ønsker å glemme. En klassisk, dårlig kombinasjon.

Gode beslutninger blir sjelden gjort når man er sint, men så er det jo også lett å være etterpåklok. Du gjorde nok ikke situasjonen hans noe bedre den dagen, og det ville vel enhver fornuftig og empatisk person kunne angre litt på. Men det er langt fra det, til å påta seg skyld og ansvar. Det er det ikke rimelig at du skal gjøre. Det er jo ikke du som har skapt denne situasjonen.