Hei mine venner.

Jeg har vært en meget uheldig mann en sen lørdagskveld.
På vei hjem fra en 2-timers tur tok jeg en forbikjøring 15 minutter før jeg var hjemme og mistet dessverre lappen.

Det var en sen lørdagskveld rundt kl.2100 og nesten ikke trafikk på veiene. Jeg hadde kjørt lenge og var klar for å komme meg hjem, men møtte på 2 biler i en rundkjøring som jeg havnet bak. Den fremste bilen var en varebil og bilen like foran meg var en gammel fiat med en trolig eldre sjåfør. Varebilen kjørte nok et par km/t over fartsgrensen som var på 70 km/t, for fiat'en holdt knappe 60-65 km/t og varebilen dro sakte men sikkert ifra. Jeg var klar på at jeg kom til å kjøre forbi fiat'en når det på ca 30 sekund var blitt sikkert over 300-400 meter avstand til varebilen foran.

Når jeg endelig kom til et langstrekk (usikker på hvor langt det er men jeg vil anta hvertfall 1000 meter med klar og rett bane) med stiplede linjer gasset jeg bra på før jeg blinket meg ut og kjørte forbi. Jeg hadde god plass og kunne pent ha kjørt mye roligere forbi bilen, men jeg har som vane å ta en hurtig forbikjøring da jeg opplever det som tryggere å ikke oppholde meg i venstrefeltet for lenge (motgående kjørefelt). Det var ingen motgående trafikk og klar sikt. Kaldt var det, men tørre veier og helt ufarlige forhold.
Kan godt slenge med at jeg kjørte en sprek bil med firhjulstrekk og 190hk, så det er kjapt å komme opp i god fart. Bilen er helt ny og kjørt ca 5000km.

Det er også en svak nedoverbakke før det blir en kraftigere oppoverbakke i slutten av langstrekket, så jeg unngikk å bremse ned igjen. Det var da jeg ble målt til 115 km/t i 70-sonen.
Varebilen var fortsatt et godt stykke foran meg, så han må ha kjørt i en akseptabel fart litt over grensen. Den begynte å bremse like etter at jeg var kommet meg inn igjen i høyrefeltet og jeg synset et rødt lys foran han, noe jeg like etterpå innså at var en politimann som vinket han inn. Jeg oppfattet ikke umiddelbart at han også ville ha meg til siden, men da hadde jeg allerede bremset meg godt ned. Politimannen gikk foran den hvite varebilen og vinket meg også til siden.

Da den hvite varebilen fikk lov å kjøre videre umiddelbart innså jeg at det var meg de ville snakke med, og jeg ble umiddelbart bedt om å kjøre inn bak deres uniformerte bil som var parkert på innsiden av krysset de hadde plassert seg i.

Jeg ble bedt om å slå av motor og blåse i promillekontroll før betjenten gikk bak for å snakke med sin kollega. Da han kom tilbake til meg sa han det kort og greit "jeg har en kjedelig melding til deg" før han ba meg trekke ut av bilen.

Jeg tryglet og ba om forståelse, ønsket gjerne å få den strengeste boten de kunne gi ut, og det virket i første omgang lovende at jeg skulle klare å snakke med ned til å bare motta en kraftig bot.
Jeg foreslo at de to betjentene diskuterte litt mens jeg trakk meg unna, fordi jeg fikk et godt inntrykk av at de skulle gi meg litt goodwill.

Det skjedde dessverre ikke, til tross for at jeg hadde god begrunnelse for at det ikke var farlige forhold tross høy fart i forbikjøringen. For høy fart vel å merke.

Jeg var meget rolig hele tiden og snakket med de på en fornuftig og fin måte. Ettersom at jeg visste at jeg hadde kjørt for fort, fikk se målingen på 115 km/t og innrømmet at jeg hadde latt være å bremse pga. det var så gode forhold at jeg kunne opprettholde farten oppover bakken uten å måtte gasse særlig mer. Jeg understreker at jeg hadde god klaring til den hvite varebilen fortsatt, og hadde nok ikke trengt å bremse i fare for å komme for nære den uansett. Det er jo årsaken til at jeg i det hele tatt blir tatt i så stor fart ifht. forbikjøringen.

Jeg samtykket til førerkortbeslag og tilstod alt, følte det var det riktige å gjøre. Det ble gjort et avhør som varte i ca 25 minutter inne i politibilen, og gutta som stoppet meg var hyggelige folk som viste tydelig at de følte med meg - selv om de ikke hadde behov for å ta hensyn til meg på den måten.

Jeg spurte litt om råd på hva jeg skulle si før avhøret, men de sa at de ikke hadde plikt til å veilede meg - og jeg visste ikke bedre så jeg bare kjørte på uten forsvarer osv som de spurte om jeg ville ha.

Etter avhøret strakk jeg ut hånden og ga begge to et håndtrykk, før jeg kjørte bilen hjem med de på slep. Når jeg nærmet meg hjemmet mitt blinket jeg med nødblinken og de snudde på vei inn til politistasjonen, etter avtale med de.

I ettertid (dette skjedde igår) har jeg lest litt på nettet om at mange skriver "IKKE GI SAMTYKKE" og at man da kan håpe på at politiet ikke får tid til å ta tak i saken innen 3 uker, og at jeg dermed unnslipper alt.

Hva burde jeg gjøre? Er jeg f*cked her?

Jeg må kanskje også nevne at jeg har poengtert at jeg har behov for bil i jobben min, og at jeg i jobben min kjører firmabiler med reklame på - og at jeg derfor må oppføre meg ordentlig i trafikken. Jeg er ikke en farlig trafikkant, har kjørt skadefritt i 9-10 år siden jeg fikk lappen, og at de 4 prikkene jeg har kommer fra små fartsoverskridelser ila de siste 2-3 årene.

Håper noen har giddet å lese saken min og kan rådføre meg litt.

Hilset en bilfrelstmann som ikke kan så mye om dette, fordi jeg aldri kunne tenkt at jeg kom til å havne i en slik situasjon