Skulle innom en kamerat for å varme meg og røyke en joint en kald vinterdag. Visste at han hadde vært våken leenge på pepper, samtidig tatt rivotril og røyket synt.

Går inn døren, å blir møtt av fyren som sitter under teppet. Teppet dekker både kropp og hode, men ser lyset av en PC under der. På PCen spiller han sangen fra "Schindlers liste", og jeg hører at han gråter.

Jeg spør litt forsiktig hva som var skjedd, og jeg hører noe mumbling fra under teppet. Plutselig drar han teppet bort og løper inn på badet, hvor han blir en goood stund. Når døren fra badet åpner seg er stemningsleiet hans helt annerledes. Han er helt alvorlig, stirrende og lister seg fra badet og bort til hvor jeg satt i en hjørnesofa med noe gjemt bak ryggen. Han plasserer seg 1,5m fremfor meg og drar frem en kniv.

Dette er mange år siden, så dialogen er forkortet og kke 100% riktig, men essensen er der.
Jeg: hvorfor har du en kniv?
Han: hvorfor ikke?
Jeg: kan du være snill og legge den bort?
Han:.... tror du på demoner og djevler?
Jeg: nei
Han: det bør du, for jeg snakket med en idag. Han hjalp meg når jeg var ute. Vi snakket sammen.
*han smiler et sleskt smil

På dette tidspunktet var jeg overbevist om at bildet mitt kom på forsiden av avisen. Det endte med at jeg nærmest tryglet om å få dra ut, hvor han blokkerte døren samtidig som han trikset med kniven i hånda. Da han endelig lot meg gå, stappet jeg bare føttene nedi knytte converse og nesten kastet meg ut døra.

Ekkelt å tenke tilbake på. Vi var bestevenner da dette skjedde. Skremmende hvor fort situasjoner kan oppstå, selv med ens "nære" i et rusmiljø.