View Single Post
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Takk!
Jeg leser artikkelen som at den støtter opp under mitt synspunkt, nemlig at det er betydelig gevinst ved behandling, og at det kan bidra med å lette symptomtrykket, men jeg forstår det ikke som at det er det samme som å "kurere" en personlighetsforstyrrelse.

I artikkelen fra legeforeningens tidsskrift snakkes det spesifikt om borderline, eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og de fokuserer på nedgang i selvmordsforsøk og innleggelser. På begge disse områdene er riktig behandling forbundet med god effekt, men på ingen punkter står det noe om en "kur", eller at personen slutter å ha borderline.

Ved første øyekast kan dette fremstå som semantisk flisespikking fra min side, men selvskading/selvmordsforsøk er bare et av 9 symptomer som kjennetegner borderline 1
Å få bukt med dette symptomene er nok et utrolig stort bidrag til økt livskvalitet.

Mens jeg skrev dette så falt det meg inn å slå opp "kurere" 2, og blant betydningene finner vi " behandle og effektivt bekjempe", mens jeg har tenkt mer det som å fjerne alle symptomer, litt som at det ikke lenger finnes et virus i kroppen din.
Den første definisjonen, og den kommer tross alt fra ordboken, passer med at det finnes en slags kur for noen personlighetsforstyrrelser, i den betydning at det er behandling som bidrar til å "bekjempe sykdommen", men det kan ikke sammenliknes med å kurere en somatisk sykdom, hvor infeksjonen forsvinner fra kroppen og slutter å være en del av oss.

Det lyder kanskje opplagt, og alle som har hatt med psykisk helse å gjøre vet hvor stor avstand det kan være med somatisk sykdom og psykisk sykdom, så vi var kanskje enige fra starten av?
Vis hele sitatet...
Det kan tenkes at vi er ganske på bølgelengde ja.

Spørsmålet er vel hva man legger i PF, og hva en legger i vellykket behandling.

En infeksjon er jo en respons på noe som ikke skal være der, mens lettere personlighetsforstyrrelse handler om å ha for mye eller for lite av atferdsmønstre alle til en viss grad har.

En mer treffende analogi ville følgelig vært fedme, eller rusmiddelavhengighet. Det er noe som blir et problem når det blir for mye, og da blir spørsmålet; når er man egentlig «behandlet»? Er en overvektig behandlet når han er ripped og benker 150, eller når han sitter igjen med pappamage?

Er man behandlet for en PF når man ikke lenger ender opp i fengsel pga atferden sin, når man aldri ender opp i problemer, eller når man er totalt fri for enhver tendens?

Slik jeg forstår det, er spørsmålet avhengig av hvor man legger listen.

Er selv et godt eksempel på en som har hatt stor nytte av behandling, særlig relativt til den korte tiden, men det betyr på ingen måte at jeg er kvitt alle negative trekk. Det blir jeg nok aldri, og det er helt ok. Men behandlet i den grad at jeg ikke havner i store problemer, det er jeg faktisk allerede.

(Antisosial er såvidt jeg vet en av de som er omtalt som uhelbredelig. )