Jeg kommer til å stemme, jeg vet hva det blir, men jeg får større og større problemer med å gjøre det. Alternativene er er imidlertid ikke.

Jeg er godt plassert på venstresida. Tror på fellesløsninger, høyere skatter og sosial utjevning. Rettferdighet er et poeng i mine øyne, men underordnet. Rettferdighet er relativt og betyr nada om ikke samfunnet fungerer. Og jeg er overbevist om at lav sosial og økonomisk ulikhet skaper det mest stabile samfunnet.

AP har blitt høyre light. I praktisk politikk ville nok Rødt kunne passet bra pr i dag, men de mer eksentriske delene av deres politikk (som de ikke får gjennomført) gjør at jeg av prinsipp ikke kan stemme på dem. Da står jeg igjen med SV, som de fleste ganger før. Det er mye jeg liker ved SV, men jeg har en del problemer med dem som vokser seg større og større.

Det første gjelder innvandring. Jeg har ingenting i mot innvandrere, ser overhodet ikke rase og jeg støtter den innvandringen som har vært. Men nå er det åpenbart for meg at det er nok. Livbåten er i alle fall midlertidig full. Det er hverken økonomisk, sosialt eller kulturelt bærekraftig å ta inn flere før vi får kontroll på integreringen.

Det andre gjelder bompenger. Jeg er sjokkert over at venstresiden, som skal være garantisten for et utjevnende skatte- og avgiftssystem, fortsetter å late som det er en grei løsning. Til nød kan det brukes for å regulere trafikk i de aller største byene (ikke hele døgnet - fremdeles ikke rettferdig, men kall det et kompromiss) og på et begrenset nivå og tid der hvor man erstatter ferger. Jeg kjøper ikke miljøargumentet - bilparken elektrifiseres og nedgangen i trafikken er forsvinnende liten. En skikkelig satsing på kollektivtrafikk - frekvens, tilgjengelighet og pris - vil dessuten hjelpe på både miljø og kø bare det er bra nok. Jada, det vil koste, men jeg sa jo jeg var for økte skatter. Veier er grunnleggende infrastruktur, alle trenger dem. Vi må ta det på felleskassa.

Det tredje gjelder feminisme. Jeg er 100% for likestilling, har alltid vært det, men jeg er møkk lei av at alle på venstresiden skal stemple seg selv som feminister. Likestilling er alt vi trenger. Da glemmer man ikke det ene kjønnet. Bare det at norsk lov diskriminerer menn - og menn alene - sier sitt om hvor galt det har gått. Det er utfordringer for begge kjønn, la oss ta dem alle.

Det fjerde gjelder politikerene. Jeg liker Lysbakken, han er en eminent retoriker og veldig slagkraftig. Og tar ofte opp sosial utjevning, galopperende lederlønninger osv. Ellers er det et sørgelig skue av "feminister" som stort sett snakker om kvinnekamp, internasjonal solidaritet, barn og miljø. Alt er viktig (med et visst forbehold til det første - som nevnt), men det er ikke nødvendigvis sosialisme. Jeg savner det virkelige oppgjøret med den samfunnsutviklingen vi ser - ikke bare en kamp om en rekke mer eller mindre viktige enkeltsaker.

Så jeg er virkelig klar for et nytt sosialistisk parti. Som tar vanlige folks kamp, reverserer utviklingen av sosiale forskjeller, roer ned innvandringen inntil videre, inkluderer veier i fellespakka og som ikke bare er et parti for de aller svakeste i inn- og utland, barn og kvinner, men alle vanlige folk.

Ellers er jeg kraftig motstander av alle ensaksparti. Inkludert MDG som begynner å irritere vettet av meg med sin manglende evne til å forholde seg til virkeligheten. Det blir masse flott symbolpolitikk og de har null øye for hvem som tar støyten. Målene er ofte gode, men de skremmer folk langt over på motsatt side og effekten vil være at man ender opp med noe Trumpsk og drar hele kampen tilbake til 80-tallet. Bompengepartiet? Kom igjen... En gjeng forulempede eksmedlemmer av FrP, et parti jeg har nærmest null respekt for. Som ateist levner jeg også KrF liten ære, det lille som var forsvant vel med Hareide. Det skumleste av det skumle av de som faktisk stiller en del lister rundt omkring er Liberalistene. Hvis Rødt er det virkelighetsfjerne alternativet på venstresiden så er Liberalistene det samme på høyresiden - ganget med tusen. Folk som stemmer det kan bare ha lest overskriftene. De kan overhodet ikke ha forstått den totalt urealistiske objektivistiske laissez faire-ideologien som ligger til grunn og gjennomsyrer hele partiprogrammet. Det er helt meningsløst.

Godt valg!