For mitt vedkomne har politikk utartet seg til å bli eksetensielle og filosofiske spørsmål hvor det eneste som står klart er min egen uvitenhet rundt alle disse spørsmålene. Dette dreier seg da mest om det klassiske skillet mellom høyre og venstre. Har for all del en god del enkeltsaker hvor jeg tar et tydelig standpunkt. Men med tiden blir en god del av disse bare gjort om til ytterligere spørsmål, som igjen fører til ambivalens og tidvis likegydighet.

At politikere fra absolutt alle etablerte partier fremstår som reinspikka løgnere med null integritet gjør heller ikke saken bedre. De siste årene har skumle tanker som fascisme og teknokrati innført via kupp oppstått i hodet mitt, pga følelser av utilstrekkelighet ang det sirkuset jeg føler politikken er.