Man merker at gode vaner, struktur, og orden hjelper på suget og man er oppe og går uten rus en periode. Men dypt inne i seg selv har man ikke glemt og det er derfor man så lett faller tilbake. Det er så vanskelig å overkjøre de dyriske instinktene rusen kobler seg til. Med en gang det er en litt vanskelig periode lengter man etter rusen slik man lengtet etter en mors kjærlighet i barndommen. En som blåser på sårene og gjør det bra igjen.

Skal sies at jeg ikke på langt nær har vært så dypt i det som flere her inne så det jeg skrev over er kun mine tanker om hvorfor det ikke alltid er så lett. For mange må det årevis med trening til før man er helt rusfri da det er like mye en sinnstilstand som rent fysisk fravær fra rus.