Etter ei stund uten amfetamin kom hukommelsen gradvis tilbake, ble mer opplagt utrolig nok(sikkert en stor sammenheng med tablettene jeg ikke spiste lenge og). Mindre deprimert ble jeg og, siden det tapper deg for alt av serotonin. Om jeg bruker noe pulver så bruker jeg kokain av den enkle grunn at det ikke varer 3-4 dager og er mer kontrollerbart enn amfetamin. Lagt hele det søppelet på hylla.
Nå går det mye bedre. Føler selv at jeg ikke har noe problem. Jeg våkner aldri en dag og må ta noe. Jeg har merket at kundeporteføljen jeg bygget opp i firmaet mitt ikke hadde noe med rusen jeg var på når jeg gjorde det, tvert imot etter ei stund ble jeg bare flinkere i min jobb, samt i personlige relasjoner. Men det skal siest at det var en 3-4 uker der jobb og lignende var et ork og jeg var særs lite produktiv. Legger deg på hylla til tablettmisbruket.
Om jeg per definisjon har et alkohol/narkotikaproblem den dag idag ville nok de fleste svart ja på. Tar meg lett en fest 1-2 dager i helgene. Bare lært meg hva jeg må styre unna og ikke. Hadde igrunn aldri noe spesielle problem med å slutte med noe utenom drikkingen. Mye handler nok om viljestyrke og innstilling, men selvsagt er opiat verre fysisk tenker jeg. Men du fikser det der så lenge du holder på instillingen og vet hvordan fallgropa er+finner deg endel ting å fylle tomrommet av tid som oppstår med.

Noe som kanskje høres litt fjernt ut, men som har hjulpet meg når jeg vil oppnå noe eller gjøre en stor endring i livet mitt. Det er å finne frem et blankt papir, skrive ned akkurat det jeg vil endre og lime det i taket eller på veggen, slik at det er det første du ser når du våkner om morgen.
Ord har utrolig stor påvirkning, hvertfall om det er dine egne. Tanker har lett for å bli borte blant andre tanker, mens ord derimot, må du fysisk pusse bort.