View Single Post
Sitat av strikkball Vis innlegg
Om rusen har ødelagt deg er det bare du som vet. Jeg ville sagt nei, bare pga det er teoretisk mulig og av måten du fremstiller det på. Alt avhenger av hvordan du er som person, hvordan din sosiale intelligens er, om angst og stress er en stor del av livet ditt og mange andre ting som det ikke er noe vits i å definere siden det er et helhetsbilde. At du var en annen person før og at du automatisk går tilbake til "han" når du slutter skjer ikke. Du har kommet et stykke på vei, levd gjennom erfaring og tilegna deg informasjon om deg selv. Du har voks og er ikke den samme personen som for 5-10 år siden. At du kanskje sitter igjen som en uansvarlig liten gutt i en mannekropp er heller ikke umulig. Du er den personen du er nå, og kanskje du ikke har en unnaslutrende innstilling til livet, eller kanskje du har det, men ikke vil innse det. Uansett så er du den du er. Når man er dypt inne i rusen og hele pakka på den måten vokser man stort sett lite i forhold til gjevnaldrende. Du har selvfølgelig vokst, og jeg snakker selvfølgelig om psykisk, siden fem år i den alderen er en helt sinnsyk tid hvor man forandrer seg og vokser opp. Du kan henge etter, kanskje ikke. Er du ødelagt, det vet bare du svaret på. Uansett, slutter du å ruse deg 24/7, begynner å jobbe og alle sånne ting er det snakk om måneder før du har tilpassa deg samfunnet rundt deg på en normal måte, så lenge du ikke har andre problemer.

Utover det kan jeg nevne at jeg rusa meg på samme måte som deg før. Startpunktet mitt var angst og depresjoner. Rusa meg i mange år. Jeg føler ikke at bruket har gjort noe værre, men jeg gikk glipp av dyrebar tid til å fikse problemene mine og hang langt etter, og at det tar lenger tid å ordne opp i ting nå. Jeg henger også langt etter med jobb og utdannelse, men det er ikke ditt tilfelle. Sånn sett fucka det meg opp litt, men ikke på den ekstreme måten man skulle tro. Jeg er 25 år nå. Har flere kompiser i lignende situasjon som klarer seg helt bra.

Igjen, alt avhenger av hvordan du er som person, men det kan hende du ikke vet det siden du kanskje ikke har blitt pressa, eller sluntra mye unna følelser osv, og levd i din egen boble. Da er det bare en måte å få svaret på.
Vis hele sitatet...
Det er godt å høre at du klarer deg, og det gir meg virkelig troen på at dette skal kunne gå. Hva var det du tok, og hvor lenge holdt du på?

Dette med at jeg har holdt meg i løypa mtp utdanning er egentlig noe som skremmer meg like mye som det betrygger. Jeg vet at innen et halvt år så skal jeg etter planen kastes ut i en krevende arbeidshverdag omgitt av mennesker som har gjort "alt" riktig - hele livet. Mens jeg har sittet stein og sett på tv-serier, gamet, surret rundt og på andre måter kastet bort alle åpninger for å utvikle meg.

Uansett, kudos til deg som har klart det.