Sitat av
Gnarve
Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv og noen av mine nærmeste så lenge jeg kan huske men har enda ikke fått et konkret svar.
Ja vi lever i en tøff verden, noen av oss har opplevd motgang som folk flest ikke en gang kunne forestilt seg og noen har kanskje en bedre unnskyldning enn andre til å gi etter for substansen men spørsmålet står fortsatt.
Nå tenker jeg at det først og fremst må være noe som ligger til grunne for at du har stilt deg selv disse vanskelige spørsmålene så lenge du kan huske. Er det noen eller noe du kanskje assosierer med heroin-misbruk fra tidlig av som gjør at du har fordommer mot de som er avhengige av det?
Sitat av
Gnarve
Med den kunnskapen vi har, viten om hvor farlig det er og viten om hvor man mest sannsynligvis vil ende opp ved å misbruke dette stoffet.. Jeg har en klar formening om at enhver forbruker vet fordømt godt hva de gjør når de sitter den første sprøyta. INGEN tvang deg, det var åpenbart et bevisst valg du gjorde og jeg er umåtelig nysgjerrig på hvorfor.
Problemet er at mye av kunnskapen ikke er ''lett tilgjengelig'' sånn som en kanskje skulle likt å ha sett det. En kan google seg frem og lese, og en kan snakke med bekjente og til og med helsevesenet. Men det er noe som ytterst få gjør før de inntar noe som helst stoff. Hvor godt leste du deg inn i alkohol før du inntok det? Du beskriver jo problemer med alkohol i familien din, så det kan jo være sannsynlig at alkohol og misbruk av alkohol er ''normalisert'' i din familie? Det er noe som også veldig ofte gjelder mange av de som starter med heroin.
Sitat av
Gnarve
Mitt anstrengte forhold til heroin stammer fra at jeg vokste opp i Bergen sentrum, Nygårdsparken innen gå-avstand fra leiligheten hvor jeg bodde og jeg har streng talt hvert omringa av forbrukere hele livet. Jeg har blitt slått ned, forsøkt rana og blitt tilbudt tjenester jeg ikke vil snakke høyt om av heroinister som desperat prøver å råd til neste skudd.
Du viser en god del selvinnsikt her synes jeg, du kan sette fordommene dine i sammenheng med egne opplevelser og kan derfor begrunne hvorfor du tenker sånn som du gjør. Det er et godt tegn, da har du jo noe du kan gripe fast i. Kan det tenkes at fordommene du beskriver her kan være med å bidra på at folk ikke ønsker å søke hjelp? I såfall så vil en jo kunne si at holdninger som det her kan være direkte skadelig for folk som er disponerte for avhengighet. Og ikke bare disponerte, men veldig mange opplever å ha blitt
utsatt for avhengighet fra tidlig av.
Sitat av
Gnarve
Min bestevenn fra barndommen døde av overdose i februar etter å ha blitt funnet innelåst på toalettet med to sprøyter i armen. Han var en ambisiøs ung mann med en lovende fremtid foran seg før han ble introdusert for heroin. De siste tre årene var han ikke til å kjenne igjen. Selv moren klarte ikke nå frem til han, det eneste han var opptatt av var sitt neste skudd.
Igjen så kan en jo forbinde denne traumatiske opplevelsen du har hatt med din negative holdning til stoffet og brukere av det. Det er jo ikke så veldig rart at du har et preget syn av heroinmisbruk når du har opplevd ikke bare ran og overfall, men også dødsfall i nære relasjoner. Du sier jo selv at dette var en ambisiøs ung mann med en lovende fremtid, men hva var det da som gjorde at han tydde til noe du ser på som forkastelig og nærmest motbydelig? Kan det være underliggende årsaker som aldri kom frem? Kanskje til og med det aldri kom frem fordi vedkommende hadde et klart inntrykk av at du ikke ville forstå?
Sitat av
Gnarve
Jeg er ikke fremmed for konseptet med å unnslippe virkeligheten, det er mye alkoholisme i familien og jeg drikker selv mer enn jeg vil innrømme. Min far døde i bilulykke da jeg var 5 år gammel og min mor er alkoholiker på fulltid. Ble mobba store deler av barndommen og jeg har hvert skremmende nærmt å begå selvmord flere ganger enn jeg kan telle. Mitt liv har ikke akkurat hvert noen dans på roser men jeg konstaterer dog at jeg aldri, og da mener jeg ALDRI har vurdert heroin som en løsning på mine problemer!!
Blir ikke dette å kaste stein i glasshus? Du forteller om en mor som er alkoholiker, men likevel var det ikke nok til å holde deg unna selv? Det må jo være noe som gjør at du inntar alkohol i større mengder selv om du har førstehånds-erfaringer med hvordan alkoholisme påvirker deg og de rundt deg?
Sitat av
Gnarve
Viten om hvordan det ville påvirket meg selv og mine nærmeste har jeg ikke samvittighet til å gjøre noe så egoistisk og jeg sliter med å forstå hvordan denne tvers igjennom forkastelige substansen kan appellere til en eneste sjel.
Et eller annet sted i kroppen så tror jeg du har kjent på hvordan alkoholisme påvirker deg og har påvirket deg opp igjennom i og med at du har en mor som er alkoholiker. Og du vil kanskje ikke innrømme at det er egoistisk, men det er jo like egoistisk å være avhengig av et stoff som et annet?
Sitat av
Gnarve
Jeg ser ned på heroinister, nekter ikke på det. Sliter med å ha noen form for empati med folk som er feig nok til å avskrive seg alt ansvar og bli en eneste stor byrde for samfunnet. Ingen skylder meg en forklaring, det har jeg aldri sagt. Er bare en god mix av nysgjerrighet, irritasjon og sinne som gjør at jeg spørr.
Det du sier her kan gi inntrykk av at du egentlig har lyst til å legge skylden for diverse opplevelser og erfaringer på noe som er ''utenfor deg''. Det du egentlig sier er at ''jeg er hvertfall ikke en heroinist'', men at noen er heroinister gjør det ikke mindre skadelig å være alkoholiker.
En kan jo stjele godteri fra butikken og trøste seg selv med at en har i allefall ikke tatt penger fra kassa. Men det gir jo ikke noen positiv virkning på et allerede eksisterende problem. Tvert imot.
Sitat av
Gnarve
Og jeg har aldri møtt folk i 60-70 åra som gir etter for heroin eller blir avhengig før de blir født. Tror du har sett for mye film og du er ikke riktig person til å argumentere her.
Hvis det er snakk om å bli avhengig fra fødselen av så lar det seg ikke gjøre like lett når du er 60-70 år. Og fordi om du aldri har møtt noen med denne opplevelsen så betyr ikke det at det ikke eksisterer. Hvor mange drapsmenn har du møtt? Sannsynligvis ingen som du vet om, kan du da si at det blir feil å si at det eksisterer drapsmenn?
Sitat av
Gnarve
Ingen hemmelighet at jeg har et problem. Har et problem med at heroin eksisterer og kynismen til folkene som holder markedet gående på bekostning av desperate forbrukere som ikke vet hva som er bra for dem. Har mistet folk som står meg nær som følger av dette. Unnskyld min aggressive tone men hadde du hatt et snev av innsikt her ville du forstått hvorfor jeg reagerer som jeg gjør.
Dette er selve definisjonen på det å være kynisk, du gir uttrykk for en krass oppfatning på en veldig hensynsløs måte når du uttaler deg om en stigmatisert gruppe mennesker. Og det virker heller ikke som du er særlig åpen for at det kan være varianter av et svar. En definitiv konklusjon finner du ikke, når det er snakk om mennesker og hvorfor de gjør som de gjør så er det nyanser av alt. Det må en nesten finne seg i.
Sitat av
Gnarve
Det ligger i at alkohol har eksistert siden tidenes morgen. Det har blitt brukt og misbrukt siden før vikingtiden og det kan konsumeres av de fleste uten å forårsake videre skade. Det samme kan ikke sies om heroin, har du slengt deg på bølgen er det over og ut.
Opium-planten har blitt distribuert og kultivert siden før kristus i Mesopotamia. Hippocrates anerkjente Opium-plantes rusgivende verdi, også før kristus. Alexander Den Store introduserte også folk i Persia og India for planten, så denne planten strekker seg ganske langt tilbake den også. Det kan du lese mer om i
denne tidslinjen fra ''Public Broadcasting Service (PBS.org)''. Skal man ta én kilde for god fisk? Nei, men dette er fakta som lett kan ettergås ved et par kjappe google-søk hvis du skulle være i tvil.