Sitat av
*pi
Du fikk en stemme i hodet som barn, og begynte da å tenke treigere?
Ja, det var kanskje mest psykisk da jeg hadde mye ufrivillige indre bilder som drev å dukket opp også. Men jeg husker at jeg antakeligvis prøvde å tenke ved å verbalisere alle tanker rundt ting, og jeg var hjemme og tenkte at dette går treigt og at jeg får slutte med dette. (tenkte jeg med stemme). (tenker så med en stemme: hmm, hvorfor tenker jeg enda med en stemme?'' Der har man allerede et stort problem. :P
Det å se på visse ting og ''spole igjennom tankene'', altså prosessen, noe frem og tilbake drøfting, og til slutt en konkludert ide av hva jeg mener om det jeg så er noe jeg følte jeg mistet evnen til ved å ha en stemme i hodet hele tiden, da alt måtte foregå så språklig og treigt.
Sitat av
*pi
Kjenner meg litt igjen i dette. Men siden du vanligvis ikke tenker med ord, er det nærliggende at dette ikke er din stemme, men en slags ytre stemme du har internalisert? Er det en selvkritisk stemme?
Selv tenker jeg veldig verbalt, og kan ikke forestille meg å tenke avanserte tanker uten ord. Men jeg har også et snev av synestesi, og blander sammen sanseinntrykk i tankene. Så det blir liksom et verbalt språk med farge, stofflighet osv.
Det er da høyt snakk, min egen stemme - utad i rommet. Synetesi har jeg mye erfaring med, men det har stort sett vært selvpåført og gått over innen noen timer.
Det er alltid interressant dette med hvordan man visualiserer ting. Jeg snakket med familien om dette, og jeg ser for meg året med midten av juli på toppen, og så fortsetter det med klokka rundt.
En så for seg året med vinteren på toppen, og så gikk fortsettelsen av månedene mot klokken og rundt.
Med ukedager ser jeg mandag til søndag på en linje som starter på mandag, og så er lørdag og søndag uthevet i rødt, som på en ukeplan fra ungdomsskolen. En annen ser på det som en D hvor lørdag og søndag er på den rette streken, lørdag nederst, og mandag begynner på toppen i kurven av D'en. Og så har noen andre en helt annen bisarr måte å se det på.