No offence, men de tankene du sitter med nå på VGS, de vil kanskje seinere en dag virke fjerne. Du leter fortsatt etter identitet, hvem er du liksom?
Jeg vet ikke noe om deg, men mange tenker mye i den alderen, meg selv inkludert. Og livet blir uansett en serie av tilfeldigheter! Personlig elsket jeg livet jeg levde og kunne aldri tenke meg å bytte det med noe, vurderte å sterilisere meg for å aldri få barn by accident. Var singel, jobbet mye og hadde masse cash. Leide en billig leilighet og var uten forpliktelser whatsoever. Ferier og friperioder brukte jeg på reise, fest og moro. Gjorde AKKURAT som jeg ville. Så plutselig traff jeg min nåværende kone, vi ble utrolig forelsket og noen mnd senere var vi samboere, før det var gått ett år var hun gravid.
Nå ville jeg ikke byttet livet jeg har med alt i verden, akkurat som jeg tenkte den gangen livet var totalt annerledes.
Tingen er, bare begynn å prøv noe. Gjør ferdig lærlingetiden, ofre et par år med så mye jobb som du gidder og spar alle penga, bo hjemme hvis du kan. Da fikser du lett 200-300k på et par år. Så kan du si opp og prøve å leve som du vil på de penga. Du finner fort din middelvei.
Jeg jobba mye, tjente godt og levde som en student mellom alt som var gøy. Penga du bygger deg opp gir deg muligheter i svæææært mange år framover om du forvalter riktig. Eller, de gir deg mulighet til å prøve et annet liv et par år. Du må finne ut hva som gir mening!
Jeg kjenner en som gjorde det jeg sa, jobbet og spara, han ville hoppe av karusellen. Endte med at han masa seg til å få leie ei hytte av noe fjellstyre eller noe sånt, langt f.. inni fjellet, et par mil til fots inn til hytta. Den var vel 18 kvm. Kjørte inn tørrmelk, havregryn, fiskeutstyr og alt hva han trengte med snøskuter og flytta inn der på våren, mars/april tror jeg. Han ble der i 15-16 mnd og levde på ørretfiske og fangst. Dagene gikk med til å holde liv i seg selv, skaffe mat og ved. Han syntes det var utrolig herlig, men etter drøyt ett år var det nok, og han fant ut at livet med jobb og hverdag ikke var så ille likevel.

Bare å prøve et eller annet, men skaff deg muligheten først, gjennom penger. Alle trenger noe penger for et prosjekt, uansett hva du tenker.

Tanken min er, du er trolig for ung til å skjønne alt før du prøver. Arbeidslivet kan gi deg fantastiske muligheter, og man trenger ikke være der hele tiden i mange år av gangen.

Lykke til!