Jeg tror at med mindre det frister å ha en best mulig betalt jobb så man kan få mest mulig morro ut av de spenna man tjener de gangene man har fri, så er veien til å hanskes med hverdagen å gjøre noe man liker.

Dagene blir fort jævlig lange om man skreller poteter kun for å få endene til å møtes, men å leve på akkurat nok og heller elske det man gjør var løsningen for meg.

Jeg trengte noe som engasjerte meg og noe jeg følte det lå en verdi i. Personlig så lever jeg vel på begge sidene av gjerdet.

Jeg har kone, bil, lån og kids, men jeg har ingen jobb som kan stille krav til meg og har ingen forpliktelser utenfor mine 4 vegger.

Det er jo litt komplisert å få seg en sånn ordning, men når livet ikke lenger har noe å by på og selvmord ikke var en løsning for meg så kunne jeg like gjerne kave meg gjennom labyrinten for å finne min egen, tjaa vil ikke kalle det lykke, men en plass jeg holder ut, veel de fleste dager i alle fall.

Jeg forventer egentlig ikke mer i denne jammerdalen.