Myoxocephalus, takk for et fyldig og gjennomtenkt svar. Jeg er mye enig i prinsippene dine, og har egentlig ikke så mye å tilføye utover det.
Jeg savner dog et tilsvarende svar fra noen som mener seg berettiget til å gå på tvers av individets frihet for å regulere. Mer spesifikt er jeg på jakt etter å forsøke å forstå hvorfor noen mener seg berettiget til å regulere mitt liv på et slikt detaljnivå det er i Norge. Med hvilken hjemmel påberoper en seg denne retten? Å komme trekkende med flertallsvalg, eller "flytt da vel", blir simpelt og tendesierer mot hersketeknikk. Ei heller svarer det på spørsmålet. For hva hindrer i såfall demokratiet å innføre apartheid? Eller hva med demokratier som begår folkemord? Alle forstår at alt ikke er greit, så lenge flertallet vil det, men hvor går grensene? Hva kan flertallet påberope seg retten til å ikke bare mene noe om, men å faktisk presse sin mening på minoriteten?
Igjen så blir de fleste eksemplene heller banale, og er heller lett å latterliggjøre som eksempelvis bokseforbudet. Men kan man ikke si det samme om forbudet og de som støtter kriminalisering? Er ikke det nokså banalt å skulle nekte samtykkende voksende mennesker å bokse seg til blods? Alternativet eksempelvis er å si at man ikke ønsker en slik råskap i samfunnet. Men hvem er du til å bestemme det? Deg og dine meningsfeller vil fortsatt kunne avstå fra å delta, se på eller forholde deg til boksing som sport. Det vil i overskuelig fremtid forbli en svært marginal sport i Norge, slik det er på verdensbasis.
Et slikt argument vil også være urovekkende på en annen måte, i mine øyner, fordi det setter et premiss om at noens moral er mer aktverdig enn andres. For er du så mye bedre enn religiøse fundamentalister som vil bygge samfunnet opp sine moralske prinsipper? Vel er nok motstand mot boksing mindre kontroversielt enn motstand mot menn som har sex med menn, men faktum er nokså likt i begge sakskompleksene om man overser seksualitetsaspektet; to voksne, samtykkende individer, som vil utøve en felles aktivitet.
Samme tralten kan dras om det meste annet jeg kan komme på av regler og reguleringer. Og det er ikke hver og en av de som er problemet, men summen. Og ikke minst den totalt kvelende likegyldigheten jeg opplever blant folk flest - og poltiikerne.
La meg ta et nytt eksempel; forbudet mot hjørnekjøleskap. Vel var dette noe som kom fra EU-systemet, men det er likefullt noe som kunne vært sugd fra eget bryst, og det fungerer godt for å illustrere det meste av norsk miljølovgivning på et prinsipielt nivå. Og den er det mye av. Så mye at det var rett før man innførte forbud mot vindu på soverom i nybygg. Takket være en våken FRP-representant, fikk man det stoppet. Med et nødskrik.
Argumentet for forbudet mot hjørnekjøleskap er vel og bra, hjørnekjøleskap bruker ganske enkelt mer strøm enn vanlige kjøleskap, men ikke er de spesielt utbredt og ikke representerer de agregert en særlig stor klimakostnad. Hjørnekjøleskap, er heller ikke mer miljøfiendtlig å produsere eller gjenvinne etterpå, enn vanlige kjøleskap. Argumentet er utelukkende strømforbruk. Jeg kan langt på vei være enig at man bør incentivere lavere strømforbruk, eller i vertfall strømforbruk av den miljøvennlige sorten. Å pumpe ut kull bør ha en pris, og den prisen bør produsentene (og da i praksis forbrukerne) betale. Blir prisen høy nok, vil folk avstå fra å velge hjørnekjøleskap, og andre strømslukere, til fordel for mindre strømkrevende apparat. Men igjen - det er jo upopulært fordi flertallet merker kostnaden. I stedet veltes hele prisen over på mindretallet, i dette tilfellet de som ønsker å kjøpe hjørnekjøleskap og de som lever av å produsere og selge hjørnekjøleskap.
Og igjen - jeg kan ikke få sagt dette mange nok ganger. Hjørnekjøleskap og boksing er ikke kampsaker i seg selv, men summen av alle forbud og reguleringer i Norge, er virkelig forstyrrende og er blitt en belastning. Jeg ønsker velkommen mer legalisering, og mer frihet for individet. Retten til å være dum, harry, usunn og sjødesløs med egne penger er en forbannet medfødt rett, og en del av pakken å være menneske.