Et problem som gjør det vanskeligere å bryte en avhengighet er hvordan man kan ha endt med å bygge livet sitt rundt det man er avhengig av. Om man først gir opp hva enn det skulle være, så er hverdagsrutinene fortsatt mye av de samme, og om man har gjort avhengigheten til en rutine er det veldig vanskelig å holde seg unna.
Nå har jeg aldri snust, men jeg ser for meg at dersom man snuser etter hvert måltid eller fast på bussen etc. så kan disse settingene gjøre det veldig vanskelig å slutte helt.

Som et litt mer personlig eksempel har jeg ikke vært avhengig av noe stoff, men har hatt for vane å bruke mye tid på YouTube og surfing generelt. Nå har jeg ikke sittet på YouTube døgnet rundt eller noe, men det har vært en faktor som har av og til holdt meg inne da jeg ellers kunne gått ut, og kombinert med flytting til ny by, og ikke-obligatisk undervisningsoppmøte, har sosiallivet visnet litt. Ingen krav til at du er noe sted til noen tid fører lett til lange morgener, med enda lengre YouTube (eller NFF) sesjoner før man tar tak i dagen, som plutselig er blitt en kveld osv.
Bytt ut Internett med hasj, så har du nok mange andres (ganske mye dyrere) skjebner.

En sånn type avhengighet er ganske vanskelig å bryte ut av, siden det ikke er noen retning å bryte, "vekk" er liksom ikke en retning. Og om man har bygget seg inn i en liten hule hvor enten man ikke har venner annet enn på nett, eller ikke har venner annet enn stonere, så har man flere ting å kjempe mot enn selve avhengigheten.