Frossa(n), hvis dette er det samme som bomullsfeber, er en tilstand som er godt kjent blant alle slags sprøytebrukere, ikke bare heroinister.
Det kalles «cotton fever» på engelsk siden det ofte opptrer etter at stoffet har blitt filtrert gjennom bomull eller andre naturfibre.
Det antas å være et relativt vanlig dog underrapportert fenomen blant sprøytebrukere.

Det finnes noen artikler om dette fenomenet i medisinsk literatur, hovedsakelig i form av behandlingsrapporter.
En av de nyeste fra 2016 forsøker også å formulere en forklaringsmodell og diskutere mulige årsaker til (det jeg antar er) frossan.

Den kan leses I sin helhet her: Cotton Fever: Does the Patient Know Best?

Her er en kort oppsummering—

Bomullsfeber er en eksklusjonsdiagnose som er karakterisert av følgende symptomer som inntreffer 15—30 minutter etter injeksjon: feber og leukocytose (unormal økning av antallet hvite blodceller i blodet).
Disse vil medføre kortpustethet, frysninger, hodepine, muskelsmerter, magesmerter, kvalme, oppkast og hurtig puls.

Varigheten er vanligvis mellom 6 til 12 timer, men kan fortsette fra 24 til 48 timer om en er uheldig.
Tilstanden er godartet i den forstand at den går over av seg selv og sjeldent medfører andre komplikasjoner.

Når noe er en eksklusjonsdiagnose betyr det at en får diagnosen etter å ha utelukket andre mulige tilstander.
Det er mye som kan gi liknende symptomer, så timingen og at en ikke er syk fra før er viktig for å kunne avgjøre om det er frossan eller noe annet som medfører feber, f.eks. influensa eller lungebetennelse.

Det er alltid snakk om en akutt immunrespons, men leger er fortatt usikew på hva nøyaktig det er som forårsaker det.
Per dags dato er det ikke forsket mye på bomullsfeber, men det er et fenomen som er kjent siden 70-tallet og det har blitt utarbeidet noen mulige forklaringsmodeller:

1. Noen mener bomullsfeber har et farmakologisk opphav der flyktige, vannløselige feberfremkallende stoffer (pyrogener) i bomullet og/eller injeksjonen utløser en akutt immunreaksjon.
   
2. Andre mener at det er en immunologisk forklaring, der folk har dannet antistoffer mot bomullet i seg selv. Dog, så langt finnes det ingen empiriske bevis som støtter farmakologisk eller immunologisk forklaringsmodell, selv om de ikke kan utelukkes.
   
3. Mest sannsynlig er det en reaksjon på endotoksiner fra en gram-negativ bakterie i filteret, slik som Enterobacter agglomerans.

Et endotoksin er et giftstoff enkelte bakterier lager som kan gjøre oss syke hvis vi får dem i oss.
Det er altså ikke selve bakterieinfeksjon vi blir syke av, men stoffene de produserer. Det mest kjente eksempelet på en endotoksin-sykdom er kanskje stivkrampe.
E. agglomerans og andre gram-negative bakterier kan kolonialisere bomull og andre naturfibre og endotoksiner de frigjører forårsaker feber og aktiverer en akutt immunrespons, som kan medføre alle de symptomene som er nevnt over.

Det finnes også en tidligere rapport som beskriver funn av denne bakterien i forbindelse med bomullsfeber: Enterobacter agglomerans-Associated Cotton Fever.

For å finne mer medisinsk litteratur, bruk søkeord på steder som PubMed eller Google Scholar.
Ligger rapporten bak en betalingsmur, kan du kontakte en av forfatterne og spørre om en .pdf, de deler nesten alltid fritt og mange forskere er også svært interessert i å diskutere stoffet med andre.