Jeg sliter med å identifisere meg selv med denne påstanden. Jeg er alltid meg selv rundt andre, være seg venner, kolleger, og de jeg er interessert i. Jeg ser ut som et lykketroll på en god dag, en dass på en dårlig dag, og jeg klarer stort sett å få interesse av noen av jentene jeg omgås. Jeg gjør ingenting med måten jeg er på, bare er meg selv. Tilfeldigvis er jeg ganske avslappet og raus med det meste, så det hjelper på, men mantraet her er at det å være seg selv fungerer veldig fint så lenge du ikke er en drittsekk, egoistisk eller ikke klarer å fokusere på personen rett foran deg. Unngår du disse tre tingene er det stort sett bare å gjøre som man alltid gjør, etter min erfaring i alle fall.