Fortsatt kan det være snakk om helt ulike situasjoner. To tenkte eksempler:

1: Han ringte inn og sa at han hadde fått lungebetennelse og ikke kunne komme på jobb. Dette er usannsynlig siden han ikke har egenmeldingsdager oppå sykmeldingen, men kanskje sjefen godtok det som en del av den graderte sykmeldingen likevel. Da er det meget betenkelig at han er på byen og danser samme kveld.

2: Han ringte inn syk pga det han faktisk er sykmeldt for, f eks utbrentheten. Dette er mer sannsynlig, at han har avtale om fleksibilitet alt etter formen. Kanskje han var skikkelig langt nede da han våknet og tenkte at han ikke ville takle oppgavene den dagen. Kanskje det innebar utfordrende kundekontakt, for eksempel, eller noe som krever mye konsentrasjon. Etter en dag til sengs fikk kompisene hans overtalt ham til å komme seg opp av sengen og bli med ut en tur, for ingen blir jo mindre deppa av å isolere seg. Etter å ha tilbrakt litt tid med noen som bryr seg og til og med fått bevegd seg litt på dansegulvet, føler han seg mye bedre og våkner sannsynligvis litt friskere i morgen.

Du kan jo ikke seriøst påstå at "syk er syk", og at det ikke spiller noen rolle hva han er sykmeldt for. Selv om arbeidsgiver ikke nødvendigvis vet nøyaktig diagnose, så skal h*n vite hva som er arbeidsevnen og tilretteleggingsbehovet, og vet sånn sett hva det går i sånn ca. Mange har et litt snevert syn på hvordan en syk person skal oppføre seg. Selv tror jeg dansing og sosialisering forbedrer flere sykdommer enn det forverrer. Det gjør forsåvidt arbeid også, men det forutsetter en viss forståelse og hensyn.