Sitat av
bennnern
Hvorfor må argumentet forutsette at jeg-et er noe mer enn et fysisk fenomen? Slik jeg forstår det er argumentet bare at en bestemt bevisthet er knyttet både til strukturen til et bestemt antall partikler og partiklene i seg selv, altså at jeget er et antal partikler organisert på en eller flere måter som gir opphav til en bestemt bevisthet.
Grunnen til at jeg ikke synes det er logisk å knytte jeg'et til partiklene er at de er ikke-levende i seg selv og ikke selv inneholder noe bevissthet. Det er samspillet som skaper det vi opplever som bevissthet. Det er dermed ikke logisk at selve partikkelen ikke skulle kunne byttes ut med en identisk. Dine karbonatomer er ikke merket eller på noen måte spesielt tilpasset deg, de er identiske med andre karbonatomer. Stoffet du består av kommer fra maten du spiser. Hadde du valgt en annen biff i butikken hadde du delvis bestått av noen andre atomer. Du ville uansett vært deg.
Sitat av
bennnern
Dersom det er slik at min bevisthets nåverende eksistens kun er avhengig av en bestemt organisering av partikler betyr det, som det er blitt påpekt i tråden, at bevistheten bare vil eksistere et øyeblikk. Mønsteret av molekyler i hjernen min er veldig forskjellig om et minutt sammenlignet med nå. Det er selvsagt mulig at min bestemte bevisthet bare eksisterer et øyeblikk, men det virker ekstremt lite intuitivt at det er slik.
Din bevissthet endrer seg selvsagt hele tiden, du er ikke den samne personligheten nå som da du var ti år. Den eneste grunnen til at du føler deg som den samme er at du husker ham. Han hadde imidlertid ikke noe forhold til deg. Forutsatt at vi ikke har en sjel som eksisterer på tvers av tid og rom. Jeg synes egentlig ikke det er så ulogisk.
Sist endret av entropi; 30. desember 2016 kl. 17:59.