Sitat av
Dongerino
Jeg aksepterer at det vil bli overført til en klone og at klonen vil være helt identisk som det jeg er. Men det at jeg er klar over faktumet at kroppen og hjernen jeg er i nå blir å slutte å eksistere ergo at bevisstheten jeg befinner meg i nå blir å slutte å eksistere, hadde gjort at jeg aldri hadde tatt selvmord selv om en annen identisk kopi hadde blitt produsert.
Som jeg sa tidligere, om vi hadde produsert 2 helt 100% identiske kopier så ville ikke begge kopiene hatt samme opplevelse, fire øyne ogsåvidere. Hvis det hadde vært sånn at din opplevelse av virkeligheten hadde blitt overført til klonen så hadde du kunne observert alt fra alle de identiske klonene, men jeg tror svært lite på at noe sånt kan fungere. Man kan rett og slett ikke være to personer på en og samme gang, som jeg har fått med meg ihvertfall.
Argumentet ditt har som premiss at "jeg-et" du opplever er noe mere enn kun et fysisk fenomen. Noe som er veldig forståelig, det er en veldig naturlig konklusjon fordi alt du opplever filtreres gjennom dette selvet. Poenget er at de 2 klonene vil ha nøyaktig samme utgangspunkt, helt til de blir påvirket av ulikt ytre stimuli. Da vil det ytre stimuliet endre "programmeringen" deres, og de vil utvikle seg ulikt. Hver av dem vil oppleve en egen bevissthet, og vil oppleve døden som reell. Intuitivt har jeg et mye større problem med å bruke teleportøren om klonen overlever eller dør etter en viss tid, selv om jeg ikke har noen (overbevisende) rasjonell begrunnelse. Kontra at alle cellene destrues og gjennoppbygges på et nytt sted, det hadde jeg faktisk ikke hatt noe problem med om teknologien var 100% trygg. Intuitivt i alle fall, kanskje jeg hadde freaka ut når jeg først sto der.
Sist endret av Nether; 30. desember 2016 kl. 03:03.