Sitat av
Skyfex
Det er noen muligheter her:
1. Bevissthet er en illusjon. Verden er rent materialistisk, og dette spørsmålet er ikke interessant utover hvilken informasjon som blir kopiert og destruert.
Selv om verden er rent materialistisk (hvis jeg misforstår bruken av ordet beklager jeg) betyr ikke det nødvendigvis at bevissthet er en illusjon. Som igjen avhenger av definisjonen av ordet illusjon. For meg er den mest rasjonelle forklaringen at menneskehjernen enkelt og greit er et fysisk produkt av evolusjon. Vi har utviklet hjerner som er i stand til å opprette helt vanvittige mengder nervebaner (det teoretiske antall mulige er omtrent (5*10^11)!, flere muligheter enn det estimerte antallet atomer i universet) som en ressurs for overlevelse. Etter et visst punkt ble intelligens et såpass stort fortrinn relativt til andre arter, at veksten ble eksponentiell og vi tok over hele planeten. Ikke ulikt måten visse agressive bakterietyper tar over andre kolonier.
Sitat av
Skyfex
2. Bevissthet er relatert til kvantefysikk. Det som er interessant her er at det er umulig å gjøre en perfekt kopi i kvantefysikk, med mindre du ødelegger originalen. Det kan bety at teleportering er mulig, med kontinuasjon av bevissthet, hvis man klarer å overføre kvantefysisk informasjon. Dette blir veldig teoretisk, siden vi per i dag knapt klarer å teleportere et atom slik.
Denne løsningen kan jeg ingenting om. Hvis du har peiling kan du gjerne forklare.
Sitat av
Skyfex
3. Bevissthet er universell. Det vi si at du, jeg og alle andre opplever samme bevissthet. Jeg vet ikke om dette er det mest sannsynlige, men jeg synes dette er den mest interessante virkeligheten å diskutere. Tenk deg at *bare* bevisstheten din ble flyttet over i en annens hjerne. Ville du merket det? Minnene dine, følelsene dine, alt er knyttet til hjernen. Du vil plutselig oppleve å være en annen person, men du vil aldri ha noen måte å vite at du ikke alltid har vært den personen. Tenk deg så at det bare finnes én eneste bevissthet i hele verden, som hopper fra hjerne til hjerne og lever hvert millisekund i hver eneste person. Jeg klarer ikke overbevise meg selv om at dette er sant, det er en slags instinktiv reaksjon mot det. Men det er interessant at denne tankegangen leder umiddelbart til veldig empatiske tanker.
Denne løsningen er utrolig kul. Jeg digger konseptet. Det minner meg om en novelle av Andy Weir kalt "The Egg". Tilgjengelig
her.
Jeg synes den gir litt mere mening med modellen Andy Weir presenterer, at bevisstheten samles i en "organisme" når verten dør, og at det endelige produktet ender opp som en form for gud etterhvert som erfaringene blir omfattende nok. Altså at hele menneskeheten er et form for egg for en høyerestående organisme. Veldig kul tanke.
Nå er jeg full, stein og sliten og ønsker dere alle en god jul, et godt nyttår og ellers alt godt i livet. Håper dere alle har personer som er glad i dere, og at dere tilbringer jula sammen med dem.