Gamlehjem og sykehjem er ikke aktuelt, da henne ikke er syk nok til det. Henne klarer seg fint alene enn så lenge. Når henne en dag trenger mer hjelp, så er det nok hjemmehjelp henne kommer til å få først. Hadde henne fått tilbud om å bo på et gamlehjem/lignende sted så hadde hun nok ikke takket nei til det.
Henne klarer å gå selv, men ikke langt og ihvertfall ikke med bæreposer. Med hennes økonomi er det viktig å handle sjeldent også, noe som krever større innkjøp 1-2 ganger i uken som skal dekke mat for den aktuelle uken.

Moren min krever heller ikke mye. Henne har ikke noe sosialt liv, så det er aldri penger som blir brukt på cafeer og lignende. Jeg krever nok mer for henne enn hva henne gjør selv. Selv tror henne at henne skal få hjulene til å gå rundt med 3.000 i måneden. Altså ikke 3.000 etter at man har brukt penger på alt mulig rart, men 3.000 igjen til å dekke alle utgifter etter husleie. Mat, mobil, internett, klær, egenandeler, reiseutgifter til f.eks buss, kanskje en julegave/bursdagsgave til barnebarn (det er vi som har betalt dette tidligere), med mer.
Jeg mener at henne minst bør ha det staten selv mener at henne bør ha (ref satser for livsopphold).

Det spiller ikke så stor rolle hvor gammel henne er, men allikevel så gjør det det også. Om henne hadde vært 30-40-50 år, så kunne det vært aktuelt å få jobb. Det er ikke et alternativ når man er 70 år gammel.

Jeg har min egen familie å ta hånd om, med barn og kommende barn, jobb og hus. Vi har verken plass, tid eller penger til å ta hånd om henne og jeg føler heller ikke at det er vårt ansvar. Min mor var i full jobb i nesten hele sitt liv helt til henne ble syk, og ble uføre ganske så sent i livet.

Selv om henne har diverse sykdommer så tror jeg nok fortsatt henne har mange år igjen å leve. Det jeg ønsker for min mor er et sted å bo med penger nok til å kanskje dra på en café i ny og ne og kanskje bli kjent med noen som fortsatt lever. Kanskje invitere naboen på en kopp kaffe. Akkurat nå føler jeg at NAV sender henne inn i en blindvei som vil gjøre livet mye vanskeligere enn det hadde trengt å være og sette henne i en vanskelig økonomisk situasjon som kanskje kun kan løses ved kreditt og andre lån.


Så jeg forventer nok ikke at henne skal få det største eple. Hvis henne hadde fått det aller minste eple så hadde kanskje det vært nok. Akkurat nå får henne ingen ting og NAV sender henne inn i en ørken med beskjeden at om henne går langt nok inn, så kommer vannet og eplene til slutt og når du først finner eplene så kanskje vi kan bistå med en ekstra kurv med epler til deg. Men da må du finne eplene først!