Jeg syns ikke du er kjip i det hele tatt. Tough love må man med misbrukere, og med misbruk fører det med seg myyye løgn og manipulering og da er det de selv som ødelegger tilliten og "ber om" å bli mistenkeliggjort. Nå er det seff jævlig kjipt å bli mistenkeliggjort om man ikke har gjort noe men en som faktisk ikke har noe å skjule og som faktisk har lært hva misbruket gjorde med seg selv og de andre rundt en vil ikke ha noe problem med å forstå hvor mistenkeligheten kommer fra og klare å tåle det. En som ikke har lært og som ikke klarer å reflektere over misbruket vil bli sur for å bli mistenkeliggjort men også fordi en da faktisk har noe å skjule. En åpen kommunikasjon er viktigst av alt, at de rundt kan spørre uten å bli løyet til og at den det gjelder kan fortelle uten å bli stemplet.

Er ikke din oppgave å sørge for at han er rusfri og heller ikke mor til barna hans sin, desverre kan ingens håp, tro, ønske og kontroll få en kokain avhengig til å slutte. Den eneste som kan det er han selv, og i veldig mange tilfeller er ikke det nok engang. Selvom man vil slutte så kan kokain skade hjernen så mye at avhengigheten er sterkere enn alt av vilje og lysten til å slutte. Sterkere enn kjærligheten til barna og sterkere enn alt. Da må man ha hjelp av profesjonelle og helst legges inn over tid, flytte langt vekk fra alle som kan skaffe en kokain, og gjøre helt nye ting som aktiverer dopamin og adrenalin nivået. Det som gjør det vanskelig å slutte med kokain er at man føler seg så langt nede de første månedene fordi dopamin og serotonin senteret er helt ødelagt, og da må de ta kokain igjen for å holde ut livet rett og slett. Kanskje det å miste rettighetene sine med barna kan presse han til å søke profesjonell hjelp men så lenge han nekter for avhengigheten går det nok bare en vei... Til mer avhengighet... Lei for det...