Jeg har sonet i ca. to år, men i dag, ti år senere går det utmerket.
Har ikke satt en fot i fengsel etter det.
Er bare glad for at jeg ikke ble dømt for alt galskapen jeg fant på i den tiden...

Nei, jeg har hatt fast jobb i underkant av ti år.

For min del var det fordi soningskøene og ventetiden for at sakene mine skulle opp i retten var så jævlig lang at jeg rett og slett ikke følte at jeg hadde noe å tape på å fortsette å oppføre meg som en kødd.
Jeg viste godt at jeg skulle inn å sone uansett og at det ikke var noen mulighet for å få seg jobb i mellomtiden.
Å være uten jobb og det å leve godt under grensen for livsoppholdsgrunnlaget fra NAV pga. bøter og erstatningkrav hjalp heller ikke spesielt mye på motivasjonen til å forbedre seg.
Jeg hadde vel ca. 500 kroner å leve for per måned etter at faste regninger var betalt, men det var ingen hjelp å få noen steder.
Politistasjonen, søknader til påtalemyndigheten, NAV etc. Ingenting hjalp.

Ja, har holdt meg temmelig godt i skinnet etter siste soningsopphold, med enkelte utskeielser da.
Flyttet fra hjembyen, inntak av alkohol ble begrenset til dager jeg følte at det var trygt og brøt kontakten med de som ikke hadde noen intensjon om å bli bedre mennesker.

Jeg ble temmelig godt grillet i et par jobbintervjuer i lokalområdet før jeg flyttet, men da jeg stilte opp til det siste intervjuet, hvor jeg jobber nå, ble jeg spurt om jeg ønsket å fortelle noe mer sånn helt på tampen, begynte jeg å ymte frempå at jeg hadde en fortid som kriminell, men da avbrøt arbeidsgiveren meg og fortalte meg at han bare ville sjekke hvor ærlig jeg var og at han hadde god kjennskap til hvem jeg var, før han avsluttet med at det er mange ved denne bedriften som mildt sagt hadde en fargerik bakgrunn så det var ikke noe å utbrodere noe mer om.

Gikk vel omtrent to uker før jeg fikk telefon om å stille opp så fort jeg var klar for å begynne.
Da var det bare å skaffe seg en leilighet og flyttehjelp og etterpå har det gått helt greit på alle måter.