Rundt denne tiden er hukommelsen rimelig fuzzy, så fast forward en del timer nå. Vi har konsumert 100 mg til med MDMA og delt den siste 100 mg'en på tre striper, så vi er i form.
Etter å ha surret rundt med hva enn vi holdt på med i timevis blir jeg og Jan gira på eventyr. Klokka er ca. 0330. Vi bestemmer oss for å gå ut på en øy og over til andre siden. Vegard er ikke helt med på tanken og vil heller sitte inne på hytta, tegne og se på film. Jeg og Jan vandrer av gårde. Etter å ha gått i 5 minutter finner vi ut at vi skal røyke joint. Vi stod og røyka inni skogen under måneskinnet før vi fortsatte ferden. Det tok ikke lang tid før visuals'ene mine var på peak-nivå igjen. Kombinert med de utvidete pupillene ble skogen og himmelen en psykedelisk grøt av lys. Jeg sjekket telefonen (i flymodus nå) for å se hva klokka hadde blitt, men jeg klarte hverken å åpne skjermlåsen eller å tyde tallene. Men skjermspareren var veldig interessant å studere.

Hver gang vi kom til en ny lysning i skogen måtte vi legge oss ned på skogbunnen for å studere stjernehimmelen. Resten av tiden vandret vi bestemt mot målet. Men på grunn av det reduserte synet, endte vi med å gå helt andre veier enn det vi skulle. Stien var borte for lengst og vi kjempet oss gjennom skog og kratt med unntak av noen hager som vi takknemlig trasket oss gjennom. Til slutt kom vi frem til målet (som var et helt annet sted enn tenkt), og sola hadde allerede stått opp. Vi hadde nå gått i over to timer, og innså at vi måtte gå like langt for å komme oss tilbake. Nå var vi ganske utslitte, men soloppgangen var nydelig å se på. Vi røyket en joint for å for oss styrke på tilbaketuren.

Nå som sola var oppe, skjønte vi at vi hadde valgt noen snodige veier for å komme oss dit. Nå klarte vi å følge stien tilbake. På veien hjem møtte vi på massevis av rådyr som fulgte etter oss og gjemte seg i forskjellige hager. Da vi var hjemme igjen så jeg på skrittelleren at vi hadde gått 20000 skritt fra 0330 til 0700.. Beina mine var helt oppbrukte og nå var det bare å hoppe i køya.


Oppsummert var hele kvelden en syk og mindblowing opplevelse. Jeg hadde håpet på å ta et dypdykk og finne ut mer om meg selv, og merket at det var mulig å dra på en "intronautisk" reise. Men det ble umulig å slappe av nok med greiene som skjedde. Allikevel har jeg faktisk fått mye ut av kvelden, spesielt den kjipe delen av lsd-trippen i starten. Jeg innså litt mer av hvem jeg er og hva prioriteringene mine er på et menneskelig plan.


The end