Det mest interessante i møtepunktet moderne vitenskap og sjamanisme er etter mitt syn ikke hvordan den førstes begrep om hva virkeligheten er har overskygget den sistes, på alle måter, men hvordan den moderne vitenskapen har lånt teknikker og i forlengelsen - kunnskap av sjamanistiske tradisjoner i utformingen av moderne psykedelika-assosiert terapi.

Det viste seg, ikke overraskende, at laboratorierotte-skolen av det å ta psykidelika, ikke var den mest hensiktsmessige for psykisk utvikling.

Når man ser på resultatene fra psykidelika-assistert terapi, kan man argumentere for at ritualiseringen av terapi-timen har 1. bidratt til å fasilitere de gode resultantene man har sett og 2. at dette fungerer som en innrømmelse om at et naturalistiske/sjamanistiske ritualer og språk er mer meningsbærende for deltageren, og mer hensiktsmessige i denne spesifikke konteksten.

Dette er ikke ment som noen kritikk til det du skrev, ut over at det å kritisere natur-religioner på vitenskapens premisser bli å sparke inn åpne dører, men så var det noen som skrev at man ikke skulle misbruke begrepet heks, noe man åpenbart står fritt til å gjøre, så jeg forstår hvor du kommer fra. Men noen ganger har altså appeal til tradition en plass, selv om det er en fallacy i diskusjoner.

Jeg er ikke helt enig. Siden ingen bruker disse ordene om det å være en som turer, er de ikke like cringe, fortsatt cringe, men de var ment ironisk. Om noen uironisk kaller seg trollmann fordi de liker psykidelika, er det allikevel marginalt mindre cringe, og marginalt mer bekymringsverdig, enn en som kaller seg sjaman. Jeg ville tenkt at den som kaller seg trollmann innbilder seg å ha tillgang på diverse spells, for eksempel. Det ville vært bekymringsverdig. Den som kaller seg sjaman innbilder seg kanskje å være utvalgt av gaia til å bedrive terapivirksomhet uten formelle kvalifikasjoner, det er litt mer cringe, for meg.