Et sentralt element i historien er jo at nettopp frykten for rykter og sladder fører til at ingen gjør noe med problemet. Agnes sin mor ønsket ikke å anmelde - tilsynelatende grunnet dette.

En av de få sympatiske personene i serien er den tidligere straffedømte naboen. Han sier rett ut at han vet hvem gjerningspersonene er - også denne sadisten med "sære interesser". Vedkommende er veldig klar på at han ikke kommer til å navngi personen (mye tyder på at overgrepsmennene kom fra respekterte familier i nærmiljøet).

Også andre mediesaker har belyst denne type unnfallenhet. I Alvdal-saken ble bekyringsmeldinger oversett og ryktene gikk. I Lofoten bedrev medlemmer av "Gud menighet" seksuelt misbruk av et stort antall barn uten å legge spesielt skjul på det.

Man er tydeligvis så redd for sladder og rykter at man ikke tørr å si ifra om selv de mest åpenbare overgrep.